Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Karbonsyklus og overvåkning

Havforsuring kommer av at havet har tatt opp cirka 30% av de menneskelig utslippene av CO2 fra atmosfæren. Havforsuring vil øke etterhvert som de globale utslippene øker. I havet vil CO2 bli påvirket av biologisk omsetning, fysisk blanding, temperatur og utveksling av mellom hav og atmosfære.

Organismene i havet består 80 % av vann og 10 % av karbon. Planteplankton vil konsumere CO2 gjennom primærproduksjon, alle andre organismer produserer CO2 gjennom forbrenning av organisk materiale. Organismene produserer i tillegg organisk materiale når de dør og går i oppløsning. Disse prosessene utgjør til sammen karbonsyklus. Vi forsker på en rekke aspekter ved karbonsyklus. Planteplankton blir bestemt ved måling av pigment, ved bruk av data fra satellitter og ved direkte mikroskopering. Vi måler også primærproduksjon og bakterieproduksjon på enkelte forskingstokt. Næringssalter måles rutinemessig på en rekke tokt, sammen med karbonkjemi. Selve karbonkjemien er også relevant for overvåkingen av havforsuring.

Carbon_cycle_5.png

Skjematisk framstilling av karbonsyklus i havet

Overvåkning

Hensikten med overvåkningen er å få rede på utviklingen over lengre tidsrom med hensikt på total CO2 konsentrasjon, surhetsgrad og metningsgrad for de forskjellige former av kalk som marine organismer bruker til å bygge skall. Den biologiske omsetningen vil påvirke karbonkjemien i havet, om våren finner det sted en intens primærproduksjon som senker CO2 konsentrasjonen og øker pH, om høsten brytes organisk materiale ned og pH synker. For at resultatene skal bli minimalt påvirket av de biologiske prosessene tar vi prøvene for overvåking midt på vinteren.

faste.png

Toktruter for faste snitt der det blir tatt prøver for overvåkning av havforsuring. Navn på snittene fra sør til nord: Torungen-Hirtshals, Svinøy NV, Gimsøy, Fugløya-Bjørnøya og Vardø N.

Resultater

Aragonitt er et mineral som mange marine organismer bruker til å bygge skall av. Vingesnegler, som er viktig føde for fugl og andre dyr i arktiske strøk, lager sneglehus av aragonitt. I motsetning til andre snegler svømmer vingesneglene fritt rundt i vannmassene. På figuren under ser vi metningsgraden for aragonitt i snittet for Vardø N. I dypvannet er metningsgraden lavere, fordi CO2 innholdet i vannet øker med dypet. Når metningsgraden synker under 1, vil mineralet aragonitt gå i oppløsning. Metningsgraden på randen av Polhavet er lavere enn lenger sør, fordi polarvann har lav metningsgrad i utgangspunktet og fordi havforsuringen går fortere enn lenger sør. Vannet i Polhavet vil derfor bli undermettet mye tidligere enn i andre hav dersom CO2 utslippene til atmosfæren fortsetter i dagens tempo. Dette er svært dårlig nytt for vingesneglene.

aragonitt.png

Her blir metningsgraden for kalkmineralet aragonitt fremstil på en akse fra Vardø til nord for Spitsbergen, helt til iskanten i Polhavet.

Fakta om klima

Atmosfæren
Gjennomsnittlig vær over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedbør og vind

Havet
Gjennomsnittlig miljøforhold over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, strøm og vannstand

Klima og klimastatus

Kontaktpersoner

Melissa Chierici
900 54 479