Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Kjemiske stoffer i bruk

Lilaflot D817M, Magnafloc 1707 og Magnafloc 155 er de mest brukte kjemikaliske stoffene. Lilaflot D817M er så giftig at det burde ikke og slippes ut sammen med gruveavfall i det hele tatt.

Lilaflot D817M

Sydvaranger Gruve søkte i 2009 om å bruke 500 tonn Lilaflot årlig. Dette er utrolig store mengder. I sin høringsuttalelse advarte Havforskningsinstituttet på det sterkeste mot å gi utslippstillatelse av Lilaflot. Gruven har visstnok i skrivende strund midlertidig trukket denne søknaden.

Sydvaranger Gruve bestilte en giftighetsstudie av Lilaflot D817M fra NIVA. I korthet viser forsøkene at gruveavfall uten Lilaflot ikke hadde noen effekt på testorganismene, mens realistiske verdier av Lilaflot i avgangen førte til akutt giftighet og død for alger og krepsdyr. Sitat fra rapporten: Dersom en forutsetter at all bruk av Lilaflot D817M følger avgangspartiklene vil konsentrasjonen i avgangen ligge såpass høyt (56 mg/kg t.v.) at toksiske og atferdsmessige effekter på bunndyr kan påregnes. Resultatene tyder på at en fremtidig bruk av Lilaflot D 817M vil kunne gi akutte toksiske effekter i resipienten, men trolig bare i utslippets nærsone”.

Det at akutte toksiske effekter trolig bare gjelder i nærområdet (hva nå det er) referer nok til at giften blir tynnet ut. Men akutt giftighet er en ting, sikre konsentrasjoner en annen. Sikre konsentrasjoner settes vanligvis 100 til 1000 ganger lavere enn EC50. Eksponeringstiden må også tas i betraktning og at kontinuerlige utslipp kan føre til eksponering over lange tidsrom.

Magnafloc

Magnafloc 1707 som inneholder PolyDADMAC slippes nå ut av Sydvaranger Gruve med velsignelse fra Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). Det brytes meget langsomt ned ifølge produsenten BASF. Vi kan derfor forvente at dette stoffet vil ha en lang levetid og at det vil akkumuleres i miljøet ved kontinuerlige utslipp. PolyDADMAC er klassifisert som skadelig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Dette er opplysninger fra produsenten BASF. Det forligger en rekke undersøkelser som dokumenterer høy giftighet for forskjellige organismer som planteplankton, dyreplankton og fisk. Interessant i denne sammenheng er at polyDADMAC også ble identifisert som den giftigste komponenten i spillvann fra en kanadisk diamantgruve. Det kan derfor ikke være tvil om at dette stoffet er meget giftig i sin vannløselige form. PolyDADMAC binder seg sterkt til partikler og vil - tross sin høye vannløselighet - sannsynligvis sedimentere sammen med partiklene det er bundet til. SVG har fått utført giftighetstest av porevann (vannet mellom sandkornene i bunnsedimentene) fra avgangsmateriale. Testen viste lav giftighet, noe som kan tyde på lav biotilgjengelighet i sjøvannet. Det finnes derimot ingen informasjon om hvordan disse stoffene påvirker bunnlevende organismer og generelt sett mangler det informasjon om situasjonen rundt virkelig utslipp.


LilaFlot D817M
• Hovedkomponenten består av langkjedede alkylaminer (95 %)
• Stoffet er en overflateaktive kation som binder seg sterkt til overflaten av små negativt ladede partikler
• LilaFlot D817M er i utgangspunktet meget giftig for vannlevende organismer, det er fettløselige og har potentiale for
biooppkonsentrering og brytes ekstremt langsomt ned i naturen
– Sydvaranger Gruve vil bruke Lilaflot som et flotasjonsmiddel for å rense jernmalm
– Ny NIVA-rapport viser at Lilaflot i avgang løses i vann og er meget giftig i gruveavgang
Magnafloc 1707
• Hovedkomponenten kalles PolyDADMAC og tilhører en kjemikaliegruppe som kalles kvartære ammoniumforbindelser
(engelsk forkortelse QAC). PolyDADMAC utgjør rundt 50 % av Magnafloc 1707
• Stoffene er overflateaktive kationer som betyr at de binder seg til overflaten av små negativt ladede partikler
• PolyDADMAC er i utgangspunktet meget giftig for vannlevende organismer og brytes meget langsomt ned
• Det finnes forskjellige QACs som brukes til mange formål, for eksempel til desinfisering og vannbehandling og
som komponenter i såpe og sjampoer
• Sydvaranger Gruve bruker det som et flokkulat for å binde små partikler
Magnafloc 155
• Hovedkomponenten kalles Polyacrylamid. Det inneholder også meget små mengder av Acrylamid (0.05 %)
• Polyacrylamid er ikke giftig. Acrylamid er giftig, men bemerk at PolyDADMAC er mye giftigere.
Acrylamiden brytes forøvrig hurtig ned
• Magnafloc 155 brukes mye til vannbehandling og det er god dokumentasjon på at det ikke representerer noen miljørisiko

Fakta om gruveavfall

Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass.