Tobisen holder til på sandbunn. Her tilbringer den en stor del av sin tid i nedgravd tilstand. Om vinteren går den i dvale. Om sommeren, når den ellers er aktiv, tilbringer den døgnets mørke timer og mørke overskyete dager på denne måten.Den slanke torpedoformete kroppen gjør tobisen særdeles godt egnet til å grave seg ned, og som en ytterligere tilpasning er spissen av underkjeven formet som en liten "bulb" (som på båter) som rager litt frem foran overkjeven. Den virker som et borehode.
Tobisen mangler svømmeblære, noe som er mindre viktig når man tilbringer det meste av sin tid ved og nær bunnen. Dette innebærer imidlertid også at tobisen, for å unngå å synke til bunnen, hele tiden må bevege seg når den er oppe i vannmassene. Fravær av svømmeblære gjør også at den kan være vanskelig å se på ekkolodd.
Tobis
Går i dvale, men er også vintergyter
Tobisen kommer ut av sanden om morgenen og beiter utover dagen, og synes klart å være avhengig av synet for å fange føde. Nivået på svømmeaktiviteten i den lyse perioden er i hovedsak bestemt av tilgjengelighet på mat, lysintensitet og temperatur, og alle disse faktorene kan være begrensende.
Tobisen ligger i en form for dvale om vinteren. Den er nemlig imidlertid vintergyter og må derfor nødvendigvis ut av sanden for å gyte. Dette skjer i perioden rundt årsskiftet. Under den lange dvaleperioden må stoffskiftet kjøres ned for at fisken skal overleve på fettlageret den har opparbeidet i løpet av en relativt kort beiteperiode. For voksen fisk varer beiteperioden fra ca. begynnelsen av april til juli. For den yngre fisken, som skal vokse mest mulig, begynner den før og slutter senere.
