Hopp til hovedteksten
Sverdfisk_stim350.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Sverdfisk

Sverdfisk er en fascinerende skapning og en av de fiskene som vandrer mest i løpet av et år. Den kan svømme helt fra Sør-Afrika til Norge i løpet av en sesong. Det er gjort 33 observasjoner av sverdfisk i Norge i løpet av de siste 50 årene, hvor over halvparten er gjort de siste 15 årene.

Det ble utført nye bestandsberegninger av nordatlantisk sverdfisk i den atlantiske tunfiskkommisjonen ICCAT i 2017. For det siste tiåret har de årlige fangstene i gjennomsnitt vært om lag 12 000 tonn. Fangstene har blitt redusert fra tidligere historiske perioder grunnet strengere reguleringer som har bidratt til økt bestandsstørrelse. De fleste dataseriene viser en økt trend i bestandsstørrelse fra slutten på 1990-tallet, men viser samtidig en nedgang de siste få årene. Det er enighet om at det ikke foregår et overfiske på nordatlantisk sverdfisk, men biomassen ligger nå trolig like over eller på biomassen for maksimalt langtidsutbytte (MSY). Bestandsstatus i 2017 er noe mer pessimistisk enn i 2009 og 2013.

Nordatlantisk sverdfisk er en art som har sitt kjerneområde i tempererte og tropiske områder av Atlanterhavet, men som år om annet er blitt fanget helt nord til kysten av Finnmark. Sverdfisken gyter i varme tropiske og sub-tropiske områder gjennom hele året, men mest gytemoden fisk er registrert om vinteren og våren. Ung sverdfisk vokser ekstremt raskt og kan oppnå en vekt på om lag 30 kg allerede etter 3 år, og blir kjønnsmoden mellom 3 og 6 år gammel.

Den største fangede atlantiske sverdfisken hadde en vekt på svimlende 530 kg, og arten er absolutt blant de raskeste predatorene i Atlanterhavet. De jakter vanligvis alene eller i mindre grupper, og spiser nærmest all næringsrik fisk de kommer over i løpet av sine utstrakte nordlige beitevandringer inkludert bunnfisk, dyphavsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell. Sverdfisken kan også foreta dype dykk basert på resultater fra elektroniske merkeforsøk (pop-up-tags) de siste årene.

Sverdet har en sentral rolle i jakten, men det er fortsatt ikke vitenskapelig dokumentert hvordan sverdfisken egentlig bruker sverdet for å fange fisk på en effektiv måte.

Varmekjære fisker som tunfisk og sverdfisk har vanligvis en kroppstemperatur som, i motsetning til de fleste fiskearter, er høyere enn omgivelsestemperaturen i sjøen. Når disse svømmer til kaldere farvann må de på samme måte som oss varmblodige mennesker være i bevegelse for å holde varmen. De har behov for å pumpe mye blod gjennom kroppen over kort tid, og spesielt til muskelcellene. Dette er nok en av årsakene til at sverdfisken har utviklet større hjerte enn de fleste andre fiskearter.

Sverdfisk er en sjelden gjest i norske farvann, men har økt i antall de siste årene. Havforskningsinstituttets tidsserie går tilbake til 1967 og inneholder 33 observasjoner av sverdfisk i Norge. Over halvparten er gjort de siste 15 årene. De aller største og sterkeste kan komme seg så langt nord som til Finnmark. Den siste sverdfisken så langt i Norge ble funnet i Oslofjorden i november 2017.

 

Se også HI-nytt nr. 12-2014 om sverdfisk

Fakta om sverdfisk

Latinsk navn: Xiphias gladius                                                                                                                                                                                                                                                                                      
Familie: Sverdfiskfamilien; Xiphiidae
Maks størrelse: 5 meter og 450 kilo
Levetid: Minimum 9 år
Leveområde: Hovedsakelig tropiske og varme farvann. Sporadisk på våre kanter, men økende i antall siste år.
Hovedgyteområde: I varme tropiske og subtropiske områder
Gytetidspunkt: Gjennom hele året, men mest om vinteren og våren
Føde: Bunnfisk, dyphavsfisk og pelagisk fisk som sild og makrell
Særtrekk: Overkjeven, "sverdet", kan bli opptil en halv meter og utgjøre en tredjedel av kroppslengden  

Hva brukes sverdet til?

Sverdet er egentlig overkjeven. Det kan bli opptil en halv meter langt, og utgjør en tredjedel av kroppslengden til sverdfisken. Sverdet brukes ikke til å spidde byttedyr som man kanskje skulle tro.


les mer

En god hale er viktig

Den store v-formete halen og den smale haleroten sørger for at sverdfisken får maksimalt med kraft og skyv framover.


les mer

Sverdfisken svømmer oftere og oftere til Norge

Havforskningsinstituttets tidsserie går tilbake til 1967 og inneholder 33 observasjoner i Norge. Over halvparten er gjort de siste 15 årene. De aller største og sterkeste kan komme seg så langt nord som til Finnmark. Den siste sverdfisken så langt ble funnet i Oslofjorden i november 2017.


les mer

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025