I nærliggende områder finner man norsk vårgytende sild i Norskehavet og Barentshavet, vestlig baltiske vårgytere og mindre bestander av lokale vår- og høstgytere i Skagerrak og Kattegat.
Downs-silda gyter på vinteren i sørlige Nordsjøen/Den engelske kanal og finnes dessuten blandet med de øvrige bestandene i Nordsjøen og Skagerrak.
Silda er planktoneter, og copepoder er viktigste næringsorganismer. Den er en nøkkelart i området, viktig som predator og som bytte for andre fiskebestander, sjøfugl og sjøpattedyr.
Nordsjøsilda blir kjønnsmoden når den er 2–3 år, men andelen modne ved alder vil variere fra år til år, avhengig av fødetilgang og vekst.
Sild gyter på bunnen der den trenger spesielle bunnsubstrat. Hver hunn produserer mellom 10 000 og 60 000 egg, avhengig av fiskens lengde. Eggene gytes og befruktes like over bunnen, synker og kleber seg fast i sand, grus, stein, tang og tare. Larvene klekkes etter 15–20 døgn, avhengig av temperaturen, og de nyklekte larvene stiger opp i de øvre vannlagene.
Etter få dager er plommesekken spist opp, og larvene beiter på plankton. Etter klekking blir larvene ført med vannmassene til oppvekstområdene i sørøstlige Nordsjøen og Skagerrak– Kattegat, hvor de holder seg til de blir kjønnsmodne. Når den blir kjønnsmoden, vandrer nordsjøsilda ut fra Skagerrak–Kattegat og mot gyteområdene.
