Hopp til hovedteksten
Øyepål
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Øyepål

Øyepål er en av våre minste, men mest tallrike torskefisk. Den er kortlevd og lever i dyp fra 50 til 250 meter.

Arten har vid utbredelse i østre deler av Nord-Atlanteren, men er mest tallrik i Nordsjøens nordlige deler, i området øst for Shetland (Fladen) og langs vestkanten av Norskerenna.

Øyepål opptrer i store stimer, som regel over mudderbunn. Den spiser hovedsakelig krepsdyr, og da særlig krill og raudåte. Øyepål blir selv spist av en rekke andre større fisk som torsk, hvitting og sei, og av sjøpattedyr. Arten er derfor et viktig bindeledd i næringskjeden.

Gytingen foregår i området mellom Shetland og Norge i perioden januar–mai. Egg og larver driver med de frie vannmassene og transporteres blant annet inn i Skagerrak. Før kjønnsmodning vandrer øyepål tilbake til de nordlige delene av Nordsjøen. Omkring 20 % av bestanden gyter første gang som ettåringer, mens resten blir kjønnsmodne som toåringer. Gyteområder utenfor Lofoten og Vesterålen er identifisert.

Fakta om øyepål

Latinsk navn: Trisopterus esmarkii
Andre norske navn: Augnepål, øyepale
Familie: Gadidae
Gyte- og leveområde: Nordlige del av Nordsjøen
Føde: Krepsdyr, raudåte, krill og pilormer
Levetid: Blir sjelden over 3 år
Maks størrelse: Sjelden over 20 cm og 0,1 kg
Særtrekk: En av våre minste, men mest tallrike torskefisk

Utbredelse

Klikk for stort bilde

Status, råd og fiskeri

Gytebestanden av øyepål var under kritisk grense i perioden 2004–2006 etter flere år med svak rekruttering, men de siste årene har rekrutteringen vært god. Gytebestanden vil være høyt over kritisk grense i 2017 og 2018.


les mer

Kontaktpersoner

Espen Johnsen
906 06 394