Hopp til hovedteksten
Sjøørret. Foto: Ø. Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Ørret

I Norge har aure en omfattende naturlig utbredelse i både lavlandet og i fjellområder, gjennom en vestlig og en østlig innvandringsrute etter siste istid.

Aure (Salmo trutta L.) er en fisk i laksefamilien og den fiskearten som har størst utbredelse i Norge. Namnet ”aure” har norrønt opphav og betyr ”den som rir eller farer frem over grusbunnen”. Auren har en omfattende naturlig utbredelse fra Island og de nordlige kystene av Europa i nord, sørover til land rund Middelhavet, øyene Korsika og Sardinia og Algeri i Nord-Afrika. Utbredelsen strekker seg fra den østlige kysten av Atlanterhavet østover til Himalaya.

Arten lever også i høyfjellsområder som innsjøer i 1300 meters høyde på Hardangervidda, der arkeologiske utgravinger har vist at auren var etablert i de store innsjøene alt for 5000 år siden.

Denne rovfisken kan variere i størrelse, fargemønster og levested noe som har gitt den navn som for eksempel aure, brunørret, innsjøørret, bekkørret, fjellørret og sjøørret. Auren finnes både som ferskvannsform og sjøaure. Ferskvannsformen lever hele livet i ferskvann, mens sjøaureen vandrer ut i sjøen som smolt for å beite. Ofte kommer sjøauren tilbake til ferskvann enten for å overvintre som umoden fisk etter første sjøopphold, eller for å gyte.

I noen populasjoner finnes individer  som foretar lengre vandringer, f. eks rundt i Nordsjøen, men oftest er sjøaureen sine vandringer korte og avgrenset til 20 km fra elveosen.

Auren er en av verdens mest ettertraktede fisker i sports- og rekreasjonsfiske, og mange steder i verden er det etablert en betydelig nærings- og rekreasjonsaktivitet basert på denne fisken.

Mange steder er sjøauren sterkt rammet av lakselus og bestandene derfor unaturlig små. I Hardangerfjorden, som er et tungt oppdrettsområde, er det gjennom flere år registrert omfattende infeksjoner av lakselus på sjøaure. Høye lusetall, langt over det som skal til for å ta livet av fisken, er også observert andre steder.

Arvelige forskjeller

Den fragmenterte utbredelsen med populasjoner som lever i svært ulike miljø bidrar til at populasjonene utvikler arvelige forskjeller i egenskaper som  vekst, fargemønster og følsomhet for parasitter. Auren fra Hardangervidda blir for eksempel langt mer infisert av lakselus enn sjøauren fra elver i Hardangerfjorden når de blir testet i samme miljø. Sjøauren fra Simavassdraget i indre deler av Hardangerfjorden vokser fortere og blir sterkere infisert av lakselus enn sjøaureen fra Guddalselva i midtre del av Hardangerfjorden  når de går i samme miljø.

Den finprikka auren

En av de mest særegne varianter vi kjenner av aure, er den finprikka auren, som har hovedutbredelse i et lite område på Hardangervidda, øverst i Numedalsvassdraget. Den finprikka auren ble første gang omtalt skriftlig i 1911 av James A. Grieg, som skrev i Bergens Museums Aarbok: "I Store Krekjavand og det nærliggende Dragøjna forekommer en eiendommelig ørretvarietet, som minner meget om sjøaure. Den er sølvblank med utallige smaa sorte prikker og flekker. De findes saavel paa hodet som paa kroppen, hvor de strekker seg helt ned til buksiden. Hos nogen individer findes også flekkerne på iris."
 

 

Les mer om

 Finprikkaure - en sjelden og truet variant av aure

 

Fakta om ørret

Latinsk navn: Salmo trutta L.
Andre norske navn: sjøørret, fjellørret, aure, blenkje, kjøe
Familie: Laksefamilien
Maks storleik: Ca. 12-14 kg
Levetid: over 30 år, vanlig 5 år
Leveområde: Rennende vann, innsjøer, sjø
Hovedgyteområde: Rennende vann
Gytetidspunkt: oktober-november, noen steder senere
Føde: Insektlarver (ferskvann), brisling og sild (sjø)
Predatorar: Lyr, torsk
Særtrekk: Svært stor genetisk diversitet, svært stor variasjon i farge og pigmenteringsmønster (jf. finprikka ørret og marmorørret)
 

Kontaktpersoner

Øystein Skaala
476 27 878