Hopp til hovedteksten
Makrell
Makrell
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Makrell

Makrell er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk som vanligvis opptrer i stim. Den er utbredt i Nordøst-Atlanteren fra Nordvest-Afrika til Barentshavet og helt nord til Svalbard, og vestover i hele Norskehavet til Island og de seneste år helt vest til Grønlandske farvann. Den spiser hovedsakelig dyreplankton og blir selv spist av større fisk og sjøpattedyr.

Utbredelse og biologi

Nordøstatlantisk makrell gyter fra Portugal og nord til Nordsjøen i perioden februar til juli. Man har antatt at bestanden har tre gytekomponenter (sørlig makrell, vestlig makrell og nordsjømakrell), men nyere forskning indikerer at det er en komponent med varierende utbredelse. Etter gyting trekker det meste av fisken nordover for å beite i Nordsjøen og Norskehavet.  

Makrellen gyter i overflatelaget. Larvene måler 3,5mm ved klekking og vokser til ca 20 cm allerede samme høst. Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den er en typisk planktonspiser som svømmer med åpen munn for å sile plankton med gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk. Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6°C. Den blir kjønnsmoden ved ca 30 cm.

Vandringsmønster

Etter gyting vandrer makrellen til Nordsjøen og Norskehavet for å beite. De siste årene har utbredelsen om sommeren blitt større og man finner nå makrell vest til Grønland, nord i Barentshavet helt opp mot Svalbard, og inn i Skagerrak om sommeren. Her blir makrell hele høsten før de vandrer tilbake til sine respektive gyteområder tidlig på vinteren.

Særtrekk

Makrellen, som er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk er lett kjennelig på sin runde, helt spoleformede og strømlinjede kropp. Ryggens farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm/1 kg. Den er en typisk planktonspiser.

Forvaltningsstrategi

Det er tre ulike tidsserier som brukes i bestandsberegningen av makrell; et gytetokt som utføres hvert tredje år, et årlig tråltokt der man benytter pelagisk trål og et årlig bunntråltokt. Gytetoktet måler eggproduksjonen og er et samarbeid mellom flere EU-land i tillegg til Færøyene og Island. Tråltoktet med pelagisk trål er et samarbeid mellom Norge, Island, Færøyene og Grønland. Dette toktet dekker de Nordiske hav i juli-august. Bunntråltoktet går rundt nordlige delen av de Britiske øyene og brukes som en indikator på rekrutteringen av makrell (årsklassestyrke). Disse tre toktene brukes sammen med data fra det kommersielle fiskeriet for å beregne størrelsen på makrellbestanden.

De siste årene har det blitt fisket mer makrell enn kvoterådet fra ICES. Årsaken til det høye fisket skyldes uenighet om fordeling av kvotene mellom de ulike landene som deltar i fisket. I 2015 var det enighet mellom EU, Norge og Færøyene, mens Island og Russland stod utenfor avtalen. 

Fakta om makrell

Latinsk navn: Scomber scombrus
Gyteområde: Sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli),
vest av Irland og De britiske øyer (mars–juli) og i spanske og
portugisiske farvann (februar–mai)
Oppvekstområde: Sørlige Nordsjøen, vest av De britiske
øyer og vest av Portugal
Maks størrelse: 65 cm og 3,5 kg
Levetid: Sjelden over 25 år
Føde: Plankton, fiskelarver og småfisk

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Status, råd og fiskeri

ICES har vurdert makrellbestanden og mener at den blir beskattet på en bærekraftig måte og at den har full reproduksjonsevne. Gytebestanden økte i peroiden 2002–2014, men har gått litt ned i 2015.


les mer

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025