Hopp til hovedteksten
Leppefisk
Utskriftsvennlig versjon

Leppefisk

I norske farvann er det seks arter av leppefisk. Bergnebb og grønngylt er de mest tallrike. Berggylt, grasgylt og rødnebb/ blåstål er mindre tallrike. Forholdet mellom disse artene varierer en hel del langs kysten.

Status og råd

I norske farvann er det seks arter av leppefisk. Bergnebb og grønngylt er de mest tallrike. Berggylt, grasgylt og rødnebb/ blåstål er mindre tallrike. Forholdet mellom disse artene varierer en hel del langs kysten. Brungylt blir betraktet som sjelden i norske farvann. Om sommeren er leppefiskene vanlige i tang og tarebeltet, om vinteren trekker de dypere.

Leppefiskene, særlig bergnebb, grønngylt og berggylt, blir brukt til å fjerne lakselus fra laks i oppdrett. I Norge startet målrettet fiske etter bergnebb i 1988. Bruken av leppefisk i oppdrettsnæringen i Norge økte fra omkring 1 000 fisk i 1988 til rundt 3,5 millioner i 1997. Etter en nedgang til ca. 1 million i 2006, har bruken av leppefisk tatt seg kraftig opp de siste årene, og har nå passert 20 millioner i antall og 200 millioner kroner i verdi til fisker. All fangst av leppefisk skal rapporteres til Fiskeridirektoratet. 

Havforskningsinstituttet har etablert et nettverk av leppefisk-fiskere langs kysten fra Hvaler til Flatanger. Disse rapporterer inn fangst fordelt på art - både beholdt fangst og gjenutsatt levende leppefisk under markedsstørrelse, pluss bifangst av andre arter. Denne omfattende og gode fangstrapporteringen samt utveksling av erfaring med fiskerne (bl.a. redskap og ståtid) vil etter hvert bidra til bedre forvaltningsråd. 

Begrenset naturlig forflytting (migrasjon) og liten spredning av yngel gjør at leppefiskene sannsynligvis er oppdelt i mange små lokale bestander. Transport av leppefisk mellom områder kan ha negative effekter (sykdom, genetikk), derfor anbefales størst mulig bruk av lokal leppefisk. Det er derrfor viktig at leppefisk som ikke er fanget lokalt, holdes inne i merdene. 

Undersøkelser viser at artssammensetningen er signifikant forskjellig mellom undersøkte lokaliteter, noe som tyder på at de ulike artene har ulik habitatpreferanse. Det har også observert endringer i artssammensetning på lokaliteter gjennom sesongen. Spesielt grasgylta har vist store variasjoner i fangstene.

Små lokale bestander gjør det vanskeligere å anslå størrelsen på hver enkelt bestand, og dermed effekten av fiske. Resultat fra referansefiskerne viser nå en klar nedgang i fangstratene på Vestlandet sør for 62oN og for bergnebb på Sørlandet.

Enkelte lokale bestander kan være utfisket samtidig som andre nærliggende bestander kan være nærmest upåvirket av fiske. De enkelte leppefiskbestandene er avhengig av lokal rekruttering og individuell vekst. Siden flere av artene (bl.a. berggylt) skifter kjønn, blir rekrutteringen i stor grad bestemt av alders- og kjønnssammensetningen. Instituttet anbefaler at man er føre var i utøvelsen av fisket ved at det ikke åpnes før hovedgytingen er over for de ulike artene. Det vises for øvrig til Fiskeridirektoratets rapport fra arbeidsgruppe om bærekraftig bruk og uttak av leppefisk.

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Artsbestemmelse av leppefisk

For mange er fiske, transport og bruk av leppefisk en ny aktivitet. Vi har sett at det gjøres en del feil i artsbestemmelsen av fisken, særlig når det håndteres store mengder fisk i høyt tempo. Både fiskere, oppdrettere – og ikke minst Fiskeridirektoratet – har bruk for korrekte registreringer av hva som fangstes, omsettes og brukes.Havforskningsinstituttet har derfor utviklet en plansje med illustrasjoner av fiskene, som et hjelpeverktøy til artsbestemmelse av leppefisk. I de fleste tilfeller vil fargetegninger, flekker og marmorering/mønster på gjellelokket være tilstrekkelig til å artsbestemme en fisk, men i tvilstilfeller vil en mer detaljert undersøkelse av finner, gjellelokk etc. være påkrevd.

Plansje for artsbestemmelse av leppefisk

Kontaktpersoner

Stein Mortensen
55 23 85 89