Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Oppdrett

Berggylten er den arten som drettes opp. Den har vist seg å være den mest effektive luseplukkeren, og den plukker lus ved lavere temperaturer enn de andre artene.

Fordi den naturlige populasjonen ikke er så tallrik som de andre leppefiskartene som brukes, må den drettes opp dersom den skal brukes i stor skala. Den beste måten å fange inn berggylt til stamfiskbruk er med ruser. Garnfanget berggylt har uakseptabel høy dødelighet. Det er viktig at rusefanget fisk blir behandlet svært skånsomt. Tap av skjell/slimlag gir infeksjoner som ofte blir dødelige.

Nyinnfanget berggylt spiser ikke formulert fôr direkte, men får reker i en overgangsperiode. Alle stamfiskkar bør ha rikelig med skjul, og fisken håndfôres for å tilvenne seg mennesker. Nylig innfanget fisk gyter ikke, og grunnen til det antas å være stress. Fisken må tilvennes oppdrettssituasjonen.

Gyteperioden for en stamfiskbestand er ca. to måneder. Egg som er gytt fester seg til bunnen, eller til gytesubstrat som blir lagt ut i karet. Gytesubstratet må ha den egenskapen at det er lett å håndtere og lett å rengjøre, for eksempel noen typer matter. Matter med egg overføres til egginkubatorer, og tas ut etter at eggene har klekt. Eggeskall og døde egg fjernes fra bunn, og alger tilsettes karet. Alger blir tilsatt daglig frem til de ikke lenger blir fôret med rotatorier (hjuldyr). Larvene startfôres med anriket rotatorier fra dag 4 etter klekking. Fra ca. dag 30 får de også artemia (hoppekreps). En uke senere får de bare artemia, og fra ca. dag 80 også tørrfôr. I de neste fire ukene kombinasjonsfôres yngelen med artemia og tørrfôr. Det arbeides med å korte ned denne perioden.

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Artsbestemmelse av leppefisk

For mange er fiske, transport og bruk av leppefisk en ny aktivitet. Vi har sett at det gjøres en del feil i artsbestemmelsen av fisken, særlig når det håndteres store mengder fisk i høyt tempo. Både fiskere, oppdrettere – og ikke minst Fiskeridirektoratet – har bruk for korrekte registreringer av hva som fangstes, omsettes og brukes.Havforskningsinstituttet har derfor utviklet en plansje med illustrasjoner av fiskene, som et hjelpeverktøy til artsbestemmelse av leppefisk. I de fleste tilfeller vil fargetegninger, flekker og marmorering/mønster på gjellelokket være tilstrekkelig til å artsbestemme en fisk, men i tvilstilfeller vil en mer detaljert undersøkelse av finner, gjellelokk etc. være påkrevd.

Plansje for artsbestemmelse av leppefisk

Hvorfor dør leppefisken i merdene?

Bruk av leppefisk som rensefisk i oppdrettsanlegg for laks og ørret er mer aktuelt enn noensinne. Det er et sterkt fokus på problemene med lakselus, både på oppdrettsfisk og vill laksefisk i fjordene. Situasjonen vurderes i flere områder som alvorlig, og Mattilsynet har varslet at det kan bli nødvendig med reguleringstiltak.

Les hele artikkelen (pdf) som sto på trykk i Havforskningsrapporten 2010.