Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Grønngylt og grasgylt

Grønngylt og grasgylt kan minne mye om små berggylter.

Grønngylt kan kjennes på en nyreformet, mørk flekk like bak øyet og en svart flekk på haleroten like under sidelinjen. Grasgylt har ingen slike karakteristiske flekker. Ofte vil denne arten være dekket av lyseblå bånd.

Begge artene er vanlige nordover til Trondheimsfjorden. Grønngylt er den mest tallrike av disse. Den viser en klart økende tendens på Skagerrakkysten, og i østlige deler av Skagerrak er den nå mer tallrik enn bergnebb. Grønngyltens føde består for det meste av ulike små krepsdyr og muslinger. Grasgylt minner mye om grønngylt i levevis, men den er langt mindre tallrik.

Grønngylt er utbredt fra vestlige deler av Middelhavet og Marokko til Norge. I Norge er den vanlig langs kysten nordover til Trondheimsfjorden.

Enkelte steder langs kysten i østlige Skagerrak er grønngylt den mest tallrike av leppefiskene. Den lever i fjæra og ned til ca. 30 meters dyp. Grønngylt kan bli opptil 25–30 cm, men er oftest 15–20 cm. De blir kjønnsmodne når de er 2–3 år gamle.

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Artsbestemmelse av leppefisk

For mange er fiske, transport og bruk av leppefisk en ny aktivitet. Vi har sett at det gjøres en del feil i artsbestemmelsen av fisken, særlig når det håndteres store mengder fisk i høyt tempo. Både fiskere, oppdrettere – og ikke minst Fiskeridirektoratet – har bruk for korrekte registreringer av hva som fangstes, omsettes og brukes.Havforskningsinstituttet har derfor utviklet en plansje med illustrasjoner av fiskene, som et hjelpeverktøy til artsbestemmelse av leppefisk. I de fleste tilfeller vil fargetegninger, flekker og marmorering/mønster på gjellelokket være tilstrekkelig til å artsbestemme en fisk, men i tvilstilfeller vil en mer detaljert undersøkelse av finner, gjellelokk etc. være påkrevd.

Plansje for artsbestemmelse av leppefisk