Hopp til hovedteksten
Berggylte
Foto: Øystein Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Berggylte

Berggylta er den største av leppefiskene våre.

Berggylt (Labrus bergylta) er den største av leppefiskene våre. Den kan bli 60 cm, men er som oftest mye mindre.

Fargen er svært variabel. Bunnfargen er lys, og sider og rygg har en kraftig marmorering i brunt, grønt eller rødgult. Gytingen foregår om sommeren. I likhet med de andre leppefiskene holder hannene revir, ofte en stein eller annen flate.

Hannen forsvarer eggene mot inntrengere inntil de er klekt. Da flytter hannen seg til et nytt område, tiltrekker seg hunner og starter det samme ritualet opp igjen.

Berggylt er hermafroditt, dvs. at den skifter kjønn, og all yngel utvikler seg til hunner. De blir kjønnsmodne når de har nådd en lengde på 16–18 cm. De aller fleste blir da kjønnsmodne hunner. Disse hunnene skifter senere kjønn og blir hanner. Alle store berggylter er derfor hannfisk. Fisk på 18-22 cm er fra 2 til 5 år, og 36-38 cm fisk er rundt 16 år gamle.

Føden består av virvelløse dyr som børstemark, muslinger, snegler og krepsdyr.

Berggylt er utbredt fra Marokko til Norge. I Norge finnes den nordover til Trondheimsfjorden, men er mange steder mindre tallrik enn bergnebb, og populasjonsstørrelsen har vært mer variabel.

Den er vanligst fra fjæra og ned til ca. 50 meter der det er tang og tare, men fanges likevel helt ned mot 200 meter. Berggylt ser ut til å foretrekke eksponerte områder med bratte bergskrenter og undersjøiske skjær der den kan finne rikelig med føde.

Berggylt har vist seg å være en effektiv luseplukker, og er aktiv ved lavere temperaturer enn de andre leppefiskene.

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Artsbestemmelse av leppefisk

For mange er fiske, transport og bruk av leppefisk en ny aktivitet. Vi har sett at det gjøres en del feil i artsbestemmelsen av fisken, særlig når det håndteres store mengder fisk i høyt tempo. Både fiskere, oppdrettere – og ikke minst Fiskeridirektoratet – har bruk for korrekte registreringer av hva som fangstes, omsettes og brukes.Havforskningsinstituttet har derfor utviklet en plansje med illustrasjoner av fiskene, som et hjelpeverktøy til artsbestemmelse av leppefisk. I de fleste tilfeller vil fargetegninger, flekker og marmorering/mønster på gjellelokket være tilstrekkelig til å artsbestemme en fisk, men i tvilstilfeller vil en mer detaljert undersøkelse av finner, gjellelokk etc. være påkrevd.

Plansje for artsbestemmelse av leppefisk