Hopp til hovedteksten
Blålange
Utskriftsvennlig versjon

Blålange

Blålange er utbredt fra Marokko til Island, i Nordsjøen og Skagerrak, og i det sørvestlige Barentshavet. Den er mest tallrik i varme, dype sokkelområder, i kontinentalskråningen og i fjordene.

Den er vanligst på 350–500 meters dyp, men kan finnes mellom 200–1500 meter. Den finnes også i Middelhavet, ved Grønland og på østkysten av Canada og USA fra Labrador til Cape Cod. Dietten består hovedsakelig av fisk. Kjente hovedgyteområder er Reykjanesryggen sør av Island, ved Færøyene, vest av Hebridene og langs Storegga, men tallrikheten i disse områdene er usikker. 

Gytedyp og -tid varierer mellom gyteområdene, og skjer på 500–2000 meters dyp (februar–april) ved Skottland og Færøyene, på 500–1000 meters dyp ved Island (midten av mars–midten av april), mens langs Storegga skjer gytingen fra 350–700 meters dyp (mai–juni). Gyting er dessuten observert ved Øst-Grønland sent på sommeren. Modnende blålange er også observert i Skagerrak. Det er ikke kjent om forekomsten av blålange i de norske fjordene er egne bestander med lokale gyteområder. Tidlige livsstadier som egg- og plommesekklarver av blålange er ikke vitenskapelig beskrevet. Til forskjell fra lange og brosme opptrer blålange spesielt konsentrert i gyteperioden.

Litteratur:
Magnússon J.V., Bergstad O.A., Hareide N.-R., Magnússon J. & Reinert J. (1997). Ling, blue ling and tusk of the Northeast Atlantic. TemaNord 1997:535, Nordic Council of Ministers, Copenhagen.

Munk P. & Nielsen J.G. (2005). Eggs and larvae of North Sea fishes. Biofilia, Fredriksberg, Denmark.