Hopp til hovedteksten
Kjønnsmoden laks
Foto: Helen Petersen
Utskriftsvennlig versjon

Atlantisk laks

Laksen har to livsfaser; de første årene av sitt liv lever den i elven før den gjennomgår fysiologiske forandringer og vandrer ut i sjøen som smolt.

Smolten vandrer ut gjennom fjordene og videre ut i havet hvor den tilbringer de neste ett til fire år. I denne perioden vokser laksen raskt, og når den er kjønnsmoden vandrer den tilbake til elven den ble født for å gyte.

Gytevandringen av voksen laks opp i elvene foregår fra sent på våren til utpå høsten. Selve gytingen skjer sent på høsten. I Norge gyter de fleste laks samme år som de vandrer opp i elven, men i enkelte andre områder, som for eksempel Skottland, går en del laks opp i elven året før de skal gyte.

Laksen vender i stor grad tilbake til elvene der den ble født, og i større elvesystemer også til den delen av vassdraget den vokste opp i. Denne mekanismen kalles homing, og det er enda ikke fullt ut forstått hvordan laksen greier å finne tilbake til sin barndoms elv. Teorier har vært framsatt om at laksen på den siste del av reisen tilbake til elven bruker luktesansen til å orientere seg. Men teorien er omdiskutert, og kan ikke forklare hvordan laksen finner veien over store havområder. Nyere forskning tyder på at smolten på sin vandring fra elven og ut i havet innprenter komplekse signaler fra en rekke ulike stimuli som gjør at den siden kan finne tilbake til elven.

Under gytingen i sent på høsten velger hunnen seg ut et passende område med god strøm og grov grus. Flere hanner konkurrerer som regel om hunnens gunst, og det kan oppstå regelrette kamper mellom dem. I tillegg kjønnsmodner en del hanner som ungfisk, såkalte dverghanner.

Disse sniker seg inn under hunnen idet hun legger eggene, og forsøker å befrukte dem. Forsøk har vist at denne strategien kan være effektiv, og at en høy andel av eggene kan befruktes av en eller flere dverghanner.

Etter at eggene er gytt, bruker hunnen sporden til å dekke dem til med grov grus og steiner. Eggene ligger nede i elvegrusen til de klekker utpå våren. De første ukene av sitt liv har yngelen næring fra en plommesekk, før de når de er fem-seks uker gamle begynner å ta til seg næring.

En del av de voksne fiskene er utmattet og dør etter gytingen, men noen overlever og blir stående i elven til utpå våren før de vandrer ut i havet for å beite. Enkelte laks kan returnere til elven flere ganger for å gyte.

Etter hvert som yngelen vokser kommer den opp av grusen og blir frittsvømmende, og kalles da parr. Parren lever i elva i minst ett år før den går ut i havet, avhengig av temperatur og næringstilgang. I kalde elever, som for eksempel breelver i Sogn og Fjordane kan parren stå i elva i opptil fem år.

Når parren har nådd en viss størrelse (11-12 cm) er den klar for en fysiologisk omstilling til livet i saltvann; den forvandles til smolt og vandrer ut i sjøen i perioden april-juli. Smoltifiseringen innebærer en rekke fysiologiske endringer, og den får et sølvskimrende ytre. Det finnes også noen få laksepopulasjoner som tilbringer hele livssyklus i ferskvann. I Norge har vi såkalt blege i Byglandsfjorden og namsblank i øvre del av Namsen.

Etter at den har forlatt elven vandrer smolten raskt ut i havet. Dødeligheten er stor i det første leveåret og mange smolt når aldri det åpne havet. Ute i Atlanteren sprer de seg over store områder, men synes å være særlig konsentrert i områder nær Færøyene om vinteren, og ved Vest-Grønland. Laks fra ulike regioner ser ut til å ha ulike vandringsruter og fødeområder i havet, men så langt har vi begrenset kunnskap om dette.

En del laks kjønnsmodner etter ett år i sjøen og vender tilbake til elven for å gyte, disse kalles gjerne lokalt  tert eller svidde, som fellesbetegnelse smålaks, og er vanligvis fra 1,5 til 3 kg. Andre blir i havet to eller flere år før de returnerer til elven som såkalt mellomlaks eller storlaks.
 

Fakta om atlantisk laks

Latinsk navn: Salmo salar
Andre norske navn: Parr, smolt, tert
Familie: Salmonidae
Maks størrelse: Opptil 150 cm og 40 kg (hanner)
Levetid: 2-8 år
Leveområde: Utbredt i elver på begge sider av Atlanterhavet, fra Spania til Nordvest-Russland, og fra Maine i USA til Nord-Canada, og i Østersjøen. I den marine fasen av livssyklusen er laksen utbredt over store deler av Det nordlige atlanterhav
Hovedgyteområde: Elver
Gytetidspunkt: Oktober-januar
Føde: Som ungfisk i ferskvann; for en stor del insekter. I havet; plankton og fiskeyngel, og etter hvert som den vokser ulike pelagiske fisk som sild og lysprikkfisk
Predatorer: Fugl (f.eks fiskeender), rovfisk som sei, lyr og torsk. Sjøpattedyr i enkelte områder
Særtrekk: Laksen er en anadrom fisk, dvs. den blir født og vokser opp i ferskvann i ett til fem år før den smoltifiserer og vandrer ut i havet. Der blir den i ett til fire år før den returnerer til elven den ble født i for å gyte

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket laks

Har du funnet en merket laks?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?

Kontaktpersoner

Vidar Wennevik
906 62 394