Hopp til hovedteksten
Kveite

Atlantisk kveite

Atlantisk kveite er den største beinfisken i våre farvann. Den har grå øyeside og hvit blindside, og det er usikkert hvor stor den kan bli.

Det har blitt fanget kveiteeksemplarer på 350 kilo og 3,60 meter. Tidligere ble de store individene sett på med stor mystikk, de ble ikke brukt til menneskeføde og ble aldri omtalt med sitt rette navn. Forberedelsene til kveitefisket var enkelte steder veldig høytidelig. Selv om mystikken og overtroen ikke gjør seg gjeldende lenger, bør vi heller ikke i dag spise de største individene. Kjøttet er grovt og blir gjerne litt tørt, og på grunn av den høye alderen kan stor kveite samle opp…

les mer

Fakta om atlantisk kveite

Latinsk navn: Hippoglossus hippoglossus
Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite
Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien)
Maksimal størrelse: Over 3,5 m og nærmere 300 kilo (hunn). Hannene blir opptil 50 kilo
Levetid: Opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes ute i de store havene
Utbredelse: Begge sider av Nord-Atlanteren og tallrik utenfor Newfoundland og Labrador. Finnes fra Cape Cod (USA) til nordover vestkysten av Grønland, i belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og helt ned mot Biscaya
Gyteområde: Foregår på 300–700 m dyp, i dype groper på fiskebankene langs kysten eller i fjordene.
Gytetid: Fra desember til mai.
Føde: Utpreget rovfisk som spiser bunnfisk som brosme, ulker og hyse, samt mer pelagiske arter som torsk, sild, lodde og blekksprut

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kveite

Har du funnet en merket kveite?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?

Status, råd og fiskeri 2010

Kveite fiskes over store deler av Nord-Atlanteren, og informasjon om bestandens utbredelse og størrelse kommer fra fiskeriene.
 


les mer

Kontaktpersoner

Kristin Helle
55 23 86 01
90959646