Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Forskning

Forskningsinnsatsen på kveite er svært begrenset.

Lokale fiskere som har hjulpet til med å merke og sette ut igjen kveite har gjort en stor innsats. I tillegg har Havforskningsinstituttet gjort en del begrensede merkeforsøk og samlet inn data på rutinetokt. Merkeforsøkene viser at kveite i alle størrelser er svært stedegne, men det finnes eksempler på at kveite merket i nord har vandret sørover. Dette samsvarer med resultater fra tidligere merkeforsøk, og tyder på at utvandring til områdene sør for 62ºN øker ved bestandsøkning i nord. Om den innvandrende fisken gyter i disse områdene, er mer uklart.

I 2008 startet Havforskningsinstituttet individprøvetaking av kveite for å få bedre oversikt over bestandsstrukturen.

Fakta om atlantisk kveite

Latinsk navn: Hippoglossus hippoglossus
Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite
Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien)
Maksimal størrelse: Over 3,5 m og nærmere 300 kilo (hunn). Hannene blir opptil 50 kilo
Levetid: Opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes ute i de store havene
Utbredelse: Begge sider av Nord-Atlanteren og tallrik utenfor Newfoundland og Labrador. Finnes fra Cape Cod (USA) til nordover vestkysten av Grønland, i belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og helt ned mot Biscaya
Gyteområde: Foregår på 300–700 m dyp, i dype groper på fiskebankene langs kysten eller i fjordene.
Gytetid: Fra desember til mai.
Føde: Utpreget rovfisk som spiser bunnfisk som brosme, ulker og hyse, samt mer pelagiske arter som torsk, sild, lodde og blekksprut

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Merket kveite

Har du funnet en merket kveite?
Klikk her les hva du må gjøre. Kanskje får du finnerlønn?