All tilgjengelig informasjon tilsier at årsklassene som ble gytt i 2005–2008 er svake sammenlignet med de ti foregående årene. Dette får en rekke konsekvenser både for kolmulefiskeriene og for økosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Siden det blir veldig lav tilførsel av ungfisk til den fiskbare delen av bestanden de nærmeste årene, er det fortsatt nødvendig med kutt i uttaket for å holde gytebestanden over det kritiske nivået.
Rådet fra ICES for 2010 er en totalkvote på 540 000 tonn, og den vedtatte totalkvoten tilsvarer ICES råd. Det er da forventet at gytebestanden i 2011 holder seg over føre-var-nivået.
Dersom rekrutteringen på sikt forblir lav, og på tilsvarende nivå som før 1995, viser beregninger utført av ICES at det bærekraftige utbyttet vil ligge mellom 300 000 og 470 000 tonn per år. Dette er 4–6 ganger lavere enn det årlige uttaket de siste ti årene. I 2009 ble kolmulemengden beregnet til å være vel 30 prosent i forhold til toppåret 2003.
Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvilke effekter kolmulenedgangen vil få siden andre arter kan overta kolmulens rolle både som planktonspiser og byttedyr. Det er for eksempel verdt å merke seg at loddebestanden i Barentshavet og bestanden av norsk vårgytende sild har økt samtidig som kolmulebestanden har blitt redusert.
Fiskerier
Hovedfisket skjer langs kontinentalskråningen og bankene vest for De britiske øyer og ved Færøyene, hvor kolmula samler seg for å gyte om våren. Norge opererer her med over 40 ringnotfartøyer utstyrt med pelagisk trål. Disse fartøyene kan fiske 78 prosent av den norske kvoten. Industritrålere har adgang til 22 prosent av kvoten og fisker året rundt, hovedsakelig langs den vestlige og sørlige kanten av Norskerenna og nordover rundt Tampen. Noen industritrålere deltar også i fiskeriet på gytefeltene. Totalkvoten for 2009 var 606 000 tonn, og foreløpig statistikk indikerer at dette også vil være totalfangsten. Den rapporterte norske fangsten i 2009 var 226 000 tonn.
Norge har historisk sett vært den dominerende nasjonen i kolmulefisket med ca. 40 prosent av totalfangsten. Etter at kyststatene Norge, Island, EU og Færøyene ble enige om fordeling av kolmule i desember 2005, har den norske andelen blitt lavere – ca. 34 prosent etter kvotebytte med andre land. Foruten Norge er Russland, Færøyene, Island og Nederland store aktører i kolmulefisket, men alle EU-land langs kysten fra Portugal til Sverige deltar.
Intensiv høsting av kolmule begynte så seint som i begynnelsen av 1970-årene etter at enorme konsentrasjoner av kolmule ble ”oppdaget”. Det var først data fra ”Continuous Plankton Recorder” som viste at det fantes store mengder av egg og larver i området vest for De britiske øyer, noe som tydet på at en stor kolmulebestand gytte der. Fiskeekspedisjoner som fulgte viste svært store konsentrasjoner av gytende kolmule, og gytebiomassen ble målt til flere millioner tonn. Årsfangsten økte raskt fra 22.000 tonn i 1970 til 1,1 million tonn i 1980. I løpet av 1980- og 1990-årene har årsfangsten for det meste ligget på rundt 500.000 tonn. Fra og med år 1998 har fangsten vært på mer enn en million tonn hvert år, og i 2004 ble det satt en ny rekord på 2,4 million tonn. I de siste årene har fartøyene fra Norge, Russland, Island og Færøyene fisket i gjennomsnitt mer enn 80 prosent av totalfangsten.
Den sørlige bestandskomponenten blir tradisjonelt fisket langs kysten av Portugal og Spania. Kolmule er der en viktig bifangstart fra bunntrålfisket på noen hundre meters dyp. Årsfangsten har vært relativt stabil på 20-30.000 tonn.
Hovedfisket etter kolmule foregår med pelagisk trål (flytetrål). Kolmule kan også forekomme i fangst med snurpenot, bunntrål og line.
