Forvaltningsstrategi
Kolmula forekommer i norsk økonomisk sone, i økonomiske soner i andre land (inkludert flere EU-land, Island og Russland) og i internasjonalt farvann. Det internasjonale råd for havforskning har ansvaret for bestandsberegninger. Disse beregningene er basert på historisk fangststatistikk og toktdata; de akustiske målingene av gytebestanden som Norge gjennomfører er en viktig datakilde.
Det er særlig problematisk å regne bærekraftig høstingsnivå for denne bestanden fordi årsklassestyrken kun kan måles med tilfredstillende sikkerhet tre år etter gytingen – da er årsklassen allerede fisket på i to år. I de siste årene har beskatningen på ungfisk økt, noe som gjør det vanskelig å kontrollere det virkelige høstingsnivået på ung kolmule.
Det finnes ennå ikke internasjonal regulering av kolmulebestandens beskatning, noe som for det meste skyldes uenigheten om hvordan totalkvoten skal deles mellom landene. Det har ført til nesten fritt fiske, og oppfisket kvantum av kolmule er betydelig høyere enn anbefalingen fra Det internasjonale råd for havforskning.
Forskning ved Havforskningsinstituttet
Norge gjennomførte det første toktet på gytefeltene vest for De britiske øyer våren 1972. Med noen få unntak har dette vært gjennomført hvert år siden 1979. Bestanden er også blitt akustisk mengdemålt i Norskehavet i mai–juni hvor det også måles yngre kolmule. Toktvirksomheten er koordinert av Det internasjonale råd for havforskning med deltakende forskningsfartøyer fra flere land – i 2005 deltok hele seks fartøy fra fem land på toktet på gytefeltene.
Kolmula forekommer også på bunntråltokt. På vintertoktet i Barentshavet er kolmula ofte meget vanlig. Det viser seg at kolmuleindeksen fra Barentshavet om vinteren gir god førsteindikasjon på rekruttering.
