Arten synes å tolerere store variasjoner i temperatur, saltholdighet og oksygenforhold. Den lever av dyreplankton, først og fremst av små krepsdyr (kopepoder).
Utbredelse
Underarter finnes i Østersjøen og i Svartehavet, men ellers er ikke bestandsforholdene klare. Antagelig finnes det flere bestandskomponenter, men innen norsk fiskeriforvaltning oppererer en med to komponenter; havbrisling (Nordsjøen/Skagerrak-Kattegat) og kyst- og fjordbrisling.
Gyteområder
Grenseområdet mellom Skagerrak og Kattegat er antatt å være det viktigste gyteområdet i våre farvann, men det foregår også gyting i fjordene. Brislingen har lang gyteperiode og hver hunn gyter i porsjoner over en periode på 2-3 måneder. På norskekysten foregår det gyting fra februar til slutten av juli mens det i Nordsjøen synes å foregå gyting mer eller mindre gjennom hele året. Brislingen gyter pelagisk nær overflaten. For brisling i Nordsjøen er det antatt at antall egg i hver porsjon varierer mellom 100 og 400 egg per kroppsvekt. I Nordsjøen synes det å være gyteaktivitet det meste av året, men det er lite kjent om det er en eller flere bestandsenheter. Brislingen i norske fjordområder begynner å gyte når temperaturen er kommet opp i ca. 6 °C. I fjordene på Øst- og Vestlandet gyter brislingen fra januar-mars til slutten av juli, med topp i april-juni. De største eggmengdene er fordelt i de øvre 25-30 m, om sommeren over spranglaget.
Oppvekst- og beiteområde
Etter gyting blir egg og larver transportert av havstrømmer til oppvekst- og beiteområdene. Driftsmønsteret fra gyteområder i Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat varierer fra år til år og dette påvirker tilførselen av larver til kyst-og fjordområdene. Det er ikke dokumentert gytevandringer av brisling slik som for sild. Undersøkelser i fjordene viser at brislingen stort sett holder seg i samme områdene gjennom året. Om sommeren er vekstforhold best i de ytre områdene og brislingen, som om vinteren hovedsakelig står i de indre fjordområdene, trekker trekker lenger ut.
Særtrekk
Brislingen er en typisk stimfisk. Den likner på en liten sild, men er gjennomgående dypere i buken. Under buken danner skjellene en skarp egg. Dette er forklaringen på hvorfor svenskene kaller den for skarpsill. Fargen over ryggen er grønnlig hos brisling, mens den hos sild er mer blålig. For øvrig er begge sølvfarget. I våre farvann kan den bli 7-8 år gammel men andelen brisling eldre enn 2-3 år er liten. Største registrerte lengde er 19 cm, men den blir sjelden større enn 14-16 cm.
Alder ved kjønnsmodning
Brislingen vokser raskt og kan bli 9-10 cm første høsten. Den blir kjønnsmoden 1-2 år gammel. Størst og eldst fisk gyter tidligere enn yngre og mindre individer.
