Hopp til hovedteksten
Brisling
Utskriftsvennlig versjon

Brisling

Brisling (Sprattus sprattus) er en liten sildeart som finnes utbredt i Svartehavet, Middelhavet og langs kysten fra Portugal til Helgelandskysten og i Østersjøen.

Arten synes å tolerere store variasjoner i temperatur, saltholdighet og oksygenforhold. Den lever av dyreplankton, først og fremst av små krepsdyr (kopepoder).

Utbredelse
Underarter finnes i Østersjøen og i Svartehavet, men ellers er ikke bestandsforholdene klare. Antagelig finnes det flere bestandskomponenter, men innen norsk fiskeriforvaltning opererer en med to komponenter; havbrisling (Nordsjøen/Skagerrak-Kattegat) og kyst- og fjordbrisling.

Gyteområder
Grenseområdet mellom Skagerrak og Kattegat er antatt å være det viktigste gyteområdet i våre farvann, men det foregår også gyting i fjordene. Brislingen har en lang gyteperiode, og hver hunn gyter i porsjoner over en periode på 2-3 måneder. Brislingen gyter pelagisk nær overflaten. For brisling i Nordsjøen er det antatt at antall egg i hver porsjon varierer mellom 100 og 400 egg per gram kroppsvekt. I Nordsjøen gyter brislingen fra mars til august, men det er lite kjent om det er en eller flere bestandsenheter. Brislingen i norske fjordområder begynner å gyte når temperaturen er kommet opp i ca. 6 °C. I fjordene på Øst- og Vestlandet gyter brislingen fra februar til slutten av juli, med en topp i mai-juni. De største eggmengdene er fordelt i de øvre 25-30 m, det vil si over spranglaget om sommeren.

Oppvekst- og beiteområde
Etter gyting blir egg og larver transportert av havstrømmer til oppvekst- og beiteområdene. Driftsmønsteret fra gyteområder i Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat varierer fra år til år. Det er ikke dokumentert gytevandringer av brisling slik som for sild. Undersøkelser i fjordene viser at brislingen stort sett holder seg i de samme områdene gjennom året. Om sommeren er vekstforholdene best i de ytre områdene, og brislingen, som om vinteren hovedsakelig står i de indre fjordområdene, trekker lenger ut.

Særtrekk
Brislingen er en typisk stimfisk. Den likner på en liten sild, men er gjennomgående dypere i buken. Under buken danner skjellene en skarp egg. Brisling har dessuten bukfinnene foran forkanten av ryggfinnen, mens sild har de under eller bak. Dette er forklaringen på hvorfor svenskene kaller den for skarpsill. Fargen over ryggen er grønnlig hos brisling, mens den hos sild er mer blålig. For øvrig er begge sølvfarget. I våre farvann kan den bli 7-8 år gammel men andelen brisling eldre enn 2-3 år er liten. Største registrerte lengde er 19 cm, men den blir sjelden større enn 14-16 cm.

Alder ved kjønnsmodning
Brislingen vokser raskt og kan bli 9-10 cm allerede første høsten. Den blir kjønnsmoden 1-2 år gammel. Størst og eldst fisk gyter tidligere enn yngre og mindre individer.

Fakta om brisling

Latinsk navn: Sprattus sprattus
Andre navn: Sprat (engelsk og fransk), sprotte (tysk), espadín (spansk), skarpsill (svensk)
Familie: Clupeidae
Maksimumsstørrelse: 19,5 cm og 54 g
Levetid: Sjelden mer enn 4–5 år
Leveområde: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst- og fjordområdene langs kysten fra svenskegrensen og nordover, men sjelden nord for Helgelandskysten. De viktigste områdene er Østersjøen, Skagerrak–Kattegat og Nordsjøen
Hovedgyteområde: Er ikke definert. I våre nærområder gyter brislingen pelagisk i Nordsjøen, Skagerrak–Kattegat og i fjordene
Gytetidspunkt: Lang gytesesong. Den viktigste perioden antas å være i mai–juni
Ernæring: Planktonspiser med små krepsdyr (hoppekreps) som viktigste føde. Den er selv en viktig matfisk for fisk og sjøfugl.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Cecilie Kvamme
454 49 350