Hopp til hovedteksten
Trål opp.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Beskatning

Det meste av brislingen blir tatt i det danske industritrålfisket.

Det norske fisket er et direkte fiske med ringnotfartøy. I Skagerrak blir det meste tatt i et direkte brislingfiske i industritrålfisket. En liten del tas i et konsumfiske med kystnotfartøy for hermetikkformål.

De totale brislingfangstene fra Nordsjøen hadde en topp på 640 000 tonn midt på 1970-tallet, etterfulgt av en nedgang frem til et historisk lavmål i 1986. Før 1996 kunne imidlertid innblandingen av småsild være stor, men fra 1996 regnes brislingsfangstene som pålitelige. Det siste tiåret har totalfangstene i Nordsjøen stort sett vært under 200 000 tonn, og de norske fangstene mindre enn 10 000 tonn. I 1996-2010 har totale landinger variert mellom 61 000 tonn (2008) og 208 000 tonn (2005). I 2010 var landingene 144 000 tonn, en liten økning fra året før. I Skagerrak har fangstene de siste årene ligget på 4 000-6 000 tonn.

Brislingen har i praksis vært regulert ut fra hensynet til nordsjøsildbestanden. Det har vært maksimalkvoter for deltakende fartøy og forbud mot å fiske brisling i norsk økonomisk sone i Nordsjøen før kvoten i EU-sonen er fisket opp. 
 

Fakta om brisling

Latinsk navn: Sprattus sprattus
Andre navn: Sprat (engelsk og fransk), sprotte (tysk), espadín (spansk), skarpsill (svensk)
Familie: Clupeidae
Maksimumsstørrelse: 19,5 cm og 54 g
Levetid: Sjelden mer enn 4–5 år
Leveområde: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst- og fjordområdene langs kysten fra svenskegrensen og nordover, men sjelden nord for Helgelandskysten. De viktigste områdene er Østersjøen, Skagerrak–Kattegat og Nordsjøen
Hovedgyteområde: Er ikke definert. I våre nærområder gyter brislingen pelagisk i Nordsjøen, Skagerrak–Kattegat og i fjordene
Gytetidspunkt: Lang gytesesong. Den viktigste perioden antas å være i mai–juni
Ernæring: Planktonspiser med små krepsdyr (hoppekreps) som viktigste føde. Den er selv en viktig matfisk for fisk og sjøfugl.

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde