Hopp til hovedteksten
Ål
Utskriftsvennlig versjon

Ål

Det er rundt 22 arter ål i verden.

Ål av slekten Anguilla er beskrevet som en katadrom fisk, det vil si at de gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Etter gulålstadiet blir de blankål. På høsten, mens de fremdeles er seksuelt umodne, starter "vår" ål, Anguilla anguilla, gytevandringen. De svømmer da ca. 6 000 km for å nå tilbake til Sargassohavet hvor de gyter.

Analyser av øresteiner fra europeisk (A. anguilla) og japansk ål (A. japonica) har avdekket at en del ål aldri vandrer opp i ferskvann. Selv om det er kjent i Norge at ål lever i både salt- og brakkvann, er det forholdsvis ukjent andre steder. I det meste av Europa blir ålen sett på som en fersk- eller brakkvannsart, også i forvaltningen. Fisket etter gulål og blankål foregår i elver og våtland nær kysten.

Ål kan ha et komplekst livsløp hvor den vandrer mellom ferskvann og brakkvann (semi-katadrom adferd). Det er bemerkelsesverdig, siden de dermed veksler mellom omgivelser som har helt forskjellig saltholdighet, temperatur, substrat, dybde og andre miljøforhold. Habitatskiftet skjer som oftest når ålen er 3 og 5 år gammel. Det er usikkert hva som avgjør ålens livsstrategi, men valget av vandringsmønster synes ikke å ha noe å gjøre med kjønn, siden både hunn- og hannålen viser vandringsfleksibilitet. En hypotese er at forskjeller i produktivitet mellom elver og saltvannsområder motiverer for at ål velger om de vil vandre mellom habitater i sjø og ferskvann (fakultativ diadrome). Ved lavere breddegrader er det ofte høyere primærproduksjon i ferskvann enn det er ved høyere breddegrader. Tendensen til å oppholde seg i brakkvann og saltvann øker med breddegraden. 

Fakta om ål

Latinsk navn: Anguilla anguilla
Familie: Anguilla
Maks størrelse: 133 cm og 6 599 gram
Levetid: 5–20 år avhengig av kjønn og levevilkår
Leveområde: Fra Afrika/Kanariøyene til Murmansk
Hovedgyteområde: Sargassohavet
Gytetidspunkt: Ukjent, men trolig mellom mars og juni. Ålen er engangsgyter
Føde: Animalsk føde, mer eller mindre altetende
Særtrekk: Ål er sterkt fotofobisk (lyssky). Den kan bli værende ute av vannet i mer enn 24 timer, og kan også vandre over land fra ferskvann til sjø når de starter gytevandringen. Ål kan svømme bakover.

Status og råd

Det er registrert ål i 1788 vann og innsjøer fordelt på 361 nedbørsfeltområder i Norge, men siden mange områder og habitater ikke er undersøkt, er dette et minimumstall. Hos oss finnes ålen også i kystnære områder langs hele kysten, men i avtakende antall når en går nordover.


les mer

Tidsserie

Ål er en katadrom fisk. Det betyr at den gyter i havet, men tilbringer vekstfasen i ferskvann. Imidlertid utelater en del ål ferskvannsfasen uten at vi vet hvorfor. Andelen av ål som blir værende i sjøen synes å øke med økende breddegrad. Habitatene langs kysten er produktive, noe som gjør en oppvandring til ferskvann mindre attraktivt. Mye av ålen i Norge har derfor trolig kun en marin livssyklus. Havforskningsinstituttets strandnottidsserie fra Skagerakkysten er analysert for å studere eventuelle endringer i den marine delen av ålebestanden i Norge.


les mer

Det åltimate navigasjonssystemet

Seint i tenåra kryssar ålen Atlanteren for å nå gyteområdet i Saragassohavet. Det har vore ei gåte korleis ålen finn vegen, men no nærmar forskarane seg svaret. Forklaringa er magnetisk.


les mer

Utbredelseskart

Klikk for stort bilde

Kontaktpersoner

Caroline Durif
976 27 269