Hopp til hovedteksten
Tøffelsnegl
Tøffelsnegl.
Foto: Rudolf Svensen
Utskriftsvennlig versjon

Tøffelsnegl

Tøffelsneglen kom til Europa med importert østers fra Nord-Amerika i 1872, og ble første gang registrert i Norge i 1958.

Arten er relativt sjelden i Norge, og spredte individ har vært funnet på strekningen Oslofjorden til Rogaland. Sommeren 2012 ble det funnet en stor populasjon på mer enn 1000 individer ved Ula utenfor Larvik. Arten er vidt spredt i Europa og kan mange steder danne tette bestander. Den er trolig begrenset av lave vintertemperaturer i Norge, men kan øke i antall ved gunstigere klimatiske forhold.

Tøffelsneglen har et opptil 5 cm langt hvitaktig eller lyst rødbrunt skall med mørkere striper. Hvis man finner tomme skall, ser man at de har en karakteristisk hvit plate under som dekker omtrent halvdelen av skallåpningen.

Toffelsnegl_fra_begge_sider_Foto_vivian_Husa_.jpg

Tøffelsnegl fra begge sider.

Foto: Vivian Husa

Kan skifte kjønn

Navnet tøffelsnegl kommer av at den kan ligne en tøffel med denne halve skallplaten. Tøffelsneglen sitter ofte i karakteristiske stabler oppå hverandre, der alle dyrene kan parre seg med hverandre. De nederste dyrene er hunner mens de øverste er hanner. Dersom hunnene dør vil de nederste hannene skifte kjønn. En ensom snegl kan befrukte seg selv.

Tøffelsnegl finnes typisk fastsittende på blåskjell, østers eller stein fra strandsonen og ned i den grunne sjøsonen (kan også finnes dypere). Tøffelsneglen kan konkurrere med blåskjell og østers om mat og plass, men med de begrensede populasjonene som er funnet i Norge har arten trolig liten økologisk betydning her.

Spredning

Tøffelsneglen sprer seg naturlig ved frittsvømmende larver som lever i tre uker. Arten kan også spre seg ved at den sitter fast på alger og andre ting som flyter av gårde. Siden den ofte fester seg til østers og blåskjell, kan den spres til nye områder ved flytting av disse. Larvene kan også spres via ballastvann.

Fakta om tøffelsnegl

Latinsk navn: Crepidula fornicata
Norsk navn: Tøffelsnegl
Familie: Calyptraeidae
Maks størrelse: 20-50 mm
Levetid: Flerårig
Opprinnelse: Østkysten av Nord-Amerika
Utbredelse: Arten er nå utbredt i de fleste land i Europa, inkludert Middelhavet.
Spredningsevne: Middels høy
Leveområde: På hardbunn, stein, skjell i grunne områder.
Føde: Mikroorganismer og planteplankton
Særtrekk: Sneglen har et ovalt, hvelvet skall og en hvit halvplate på undersiden. Flere individ sitter ofte oppå hverandre i kjeder.

Kontaktpersoner

Vivian Husa
915 38 429
Ann-Lisbeth Agnalt
488 67 521