Hopp til hovedteksten
Hvalåte
Foto: Øystein Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Hvalåte

Hvalåte er et bløtdyr som lever fritt i vannmassene som plankton. Arten er vanlig i alle våre havområder og en viktig komponent i næringskjeden, både som rovdyr på plankton og som mat for fugl og fisk.

Hvalåte (Clione* limacina) hører til gruppen ”skalløse vingesnegler” eller Gymnosomata (fra gresk gymnos=naken + somatos=kropp). Som navnet tilsier, har hvalåte ikke skall i voksen alder. Larven derimot, har et tynt skall som forsvinner ved metamorfose.

Kroppen, som kan bli opptil 40 mm lang, er sylindrisk og gjennomsiktig, men de indre røde organene er godt synlige. Ved hodet sitter to ”vinger” som er utvekster fra foten og som brukes til å forflytte seg oppover eller nedover i vannsøylen. Disse vingene gir sneglen et ”engelaktig” utseende, og på engelsk kalles dyret derfor ”Sea angel” (havengel). Ved hjelp av ”vingene” kan hvalåte svømme vertikalt i vannsøylen og følge byttedyrenes døgnvandring; opp til overflaten på natten, og ned til dypere vannlag om dagen.

Hvalåte er utbredt i hele Nord-Atlanteren og langs hele norskekysten. Arten er knyttet til kaldere vannmasser, og er mest vanlig langs kysten om vinteren og tidlig vår. Som hos annet plankton styres utbredelsen av vannmassenes bevegelser, og i perioder kan store mengder hvalåte transporteres inn mot kysten med havstrømmer.

Hvalåte er tvekjønnet. Hvert individ begynner som hannkjønn, og skifter etter en tid til hunnkjønn. Derved unngås selvbefruktning.

Et rovdyr

Til tross for sitt englelignende vesen, er hvalåte et rovdyr. Den lever av andre skallbærende vingesnegl (Thecosomata), f.eks. kruttåte (Limacina retroversa) og flueåte (Limacina helicina). Hvalåte fanger vingesneglen med klebrige, kjegleformede tentakler ved hodeenden. Disse brukes for å gripe tak i byttedyret, og for å snu det rundt, slik at åpningen på vingesneglen vender mot munnen. Deretter krenges seks krokbærende sekker ut av svelget, og vingesneglen suges ut av skallet sitt. Hvalåte bruker ca. 30 minutter på å trekke vingesneglen ut av skallet og svelge det helt.


* I gresk mytologi var Clio (Kleio) datter av Zevs og historieskrivingens beskytterinne.
 

Fakta om hvalåte

Latinsk navn: Clione limacina
Familie: Gymnosomata (fra gresk gymnos=naken + somatos=kropp)
Maks størrelse: 40 mm
Utbredelse: Hele Nord-Atlanteren og langs hele norskekysten
Føde: Lever av andre skallbærende vingesnegl (Thecosomata), f.eks kruttåte (Limacina retroversa) og flueåte (Limacina helicina).
Særtrekk: Tvekjønnet. Er først hannkjønn og skifter deretter til hunnkjønn for å unngå selvbefruktning.

Kontaktpersoner

Tone Falkenhaug
975 21 662