Hopp til hovedteksten
Gonatus fabricii
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Gonatus fabricii

Gonatus fabricii er en tallrik art som er utbredt i arktiske og subarktiske havområder i Nord-Atlanteren, fra Newfoundland og rundt Grønland, og østover til Norskehavet og Barentshavet.

De små, unge individene (under 5 cm) oppholder seg i de øvre vannlag, og i Norskehavet er det tidligere (1990-tallet) observert store mengder av unge Gonatus fabricii i overflaten om sommeren.  Etter hvert som de vokser, vandrer blekkspruten nedover i dypet, og de voksne (20 – 35 cm) oppholder seg på dyp fra 200 meter og helt ned til 3000 meter.

Gonatus fabricii hører til de ”tiarmede blekksprutene”, som har åtte armer med rader av sugekopper og to lange fangarmer (”tentakler”) med sugekopper på tuppen. Fangarmene kan slynges frem for å fange byttedyr. Kroppen er langstrakt, torpedoformet og omsluttet av en kappe. Blekkspruter er dyktige svømmere og bruker finnene eller jetstrøm av vann for fremdrift, og de største artene kan holde en marsjfart på over 30 km/t!  

En gammel dyregruppe

Blekksprut er en svært gammel dyregruppe som har eksistert i 500 millioner år. Blekksprut er et bløtdyr (mollusca), og tilhører samme gruppe som muslinger og snegl, selv om likheten med slektningene ikke alltid er like innlysende. Dagens blekkspruter har stort sett bare en ”bløt” kropp uten ytre harde deler, men den har et indre ”skall” som stiver av kroppen og regulerer oppdrift.

Godt syn

Synet er viktig for å kjenne igjen byttedyr, og blekksprutene har velutviklede øyne som har flere likheter med våre. De har også den mest velutviklede hjernen blant virvelløse dyr, og kan både huske og lære. I eksperimentelle forsøk har forskere påvist at blekksprut kan gjenkjenne og huske ulike geometriske figurer. De kan også lære å løse enkle problemer som å finne veien ut av en labyrint, eller å åpne syltetøyglass for å få tak i mat.    

Gonatus fabricii jakter på fisk, reker og andre blekkspruter. Den kan fange byttedyr som er større enn seg selv.

Dør etter gyting

Gonatus fabricii gyter på senvinteren og utover sommeren. Hvert individ gyter kun en gang og de dør etterpå. Ved gyting gjennomgår hunnen en degenerering av tentakler, svulmer opp og mister evnen til bevegelse. Hunnens oppsvulmede kropp fungerer som en flottør for eggsekken som er festet til moren helt til eggene klekker i mars-juli.

Viktig mat for andre arter

Gonatus fabricii har en betydningsfull rolle i økosystemet i nordlige havområder. Arten er viktig føde for flere marine rovdyr, slik som hval, sel, fisk og sjøfugl. I Norskehavet er Gonatus hoveddietten hos spermhval, nebbhval og narhval, og utbredelsen av disse hvalartene er tett knyttet til forekomsten av blekksprut. Gonatus er også viktig føde for en stor bestand av grindehval. Mageanalyser har vist at spermhval alene trolig spiser 500 000 tonn Gonatus i norske havområder hvert år, noe som tyder på at den totale mengden av Gonatus er svært stor. Muligheten for kommersiell utnyttelse av denne arten har derfor vært drøftet. Vi har imidlertid dårlig kjennskap til både utbredelse og mengder av Gonatus i norske havområder, delvis fordi den lever på store dyp. Observasjoner og prøvetaking av blekksprut fra større dyp vil derfor gi oss ny og verdifull kunnskap om denne økologisk viktige dyregruppen.

Fakta om Gonatus

Latinsk navn: Gonatus fabricii (Lichtenstein,1818)
Norsk navn: Gonatus
Engelsk navn: Boreoatlantic armhook squid
Utbredelse: Arktiske og subarktiske områder av Nord-Atlanteren, nord for 55° N. Voksne individer lever i åpent hav ned til 3000 m, men de vandrer oppover i vannsøylen om natten.
Størrelse: 20-35 cm (kappelengde) hos voksne individer. Største observerte individ var 38,5 cm.
Levealder: Under 2 år.
Gyting: Kjønnsmoden ved ca. 20 cm kappelengde. Gyting fra mars til juli i åpent hav dypere enn 200 meter. De dør etterpå.

Kontaktpersoner

Tone Falkenhaug
975 21 662