Hopp til hovedteksten
Sildestim
Utskriftsvennlig versjon

Romlig utbredelse og vandring hos fisk

De økologisk og kommersielt viktige fiskebestandene i våre farvann (Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Norskekysten) er utbredt over store områder, og vandrer årlig lange avstander  - ofte flere tusen kilometer. Gode eksempler på slike arter er sild, torsk, makrell, kolmule, ål og laks.  

Årsaken til de store vandringene er ulike behov til ulike tider på året; gyting, beiting og overvintring. Disse aktivitetene krever at de oppholder seg i ulike områder for å optimalisere overlevelse, vekst og reproduksjon. 

Utbredelse og vandring kan studeres på flere forskjellige måter. På havforskningsinstituttet benytter vi ofte forskningsfartøy for å kartlegge hvor de ulike artene befinner seg og hvilke vandringsmønster de har. Ekkolodd, sonar, tråling og individmerking  av fisk er metoder som brukes for å studere utbredelse, vandring og hvor mye fisk som er i havet.

Hvorfor oppholder ikke all fisken seg på samme sted?

Både romlig utbredelse og vandringer påvirkes av hvor maten finnes til ulike tider. Store fiskebestander kan raskt spise opp det meste av maten i et område slik at de må vandre hele tiden for å finne nok mat. Siden individene konkurrerer med hverandre om den samme maten må de vanligvis spre seg ut over store områder. Generelt vil en stor bestand spre seg utover et større område enn en mindre bestand. I tillegg vil det optimale vandringsmønsteret variere med størrelsen på fisken da for eksempel små fisk har større risiko for å bli spist enn større fisk. Videre vil genetiske forskjeller mellom individer når det kommer til utnyttelse av byttedyr påvirke fisken til å oppholde seg i ulike områder. I tillegg er det alltid viktig å være oppmerksom på alle farene som lurer i havet, blant annet predatorer som større fisk, hval og delfiner.

Miljø og vandring

Det er viktig å studere fisk på ulike skalaer i tid og rom (mikro-makro skala). Det nåværende miljøet og klimavariasjoner vil sette de ytre grensene for hvor vi finner både byttedyrene og fisken. Føden til viktige fiskearter varierer fra de små planktonorganismene til feit fisk som lodde og brisling. For å få best utnyttelse av byttedyrene vil fisken oppholde seg i et velegnet miljø. Ulike arter/individer er tilpasset miljøet på ulik måte. For eksempel vil noen arter/individer ønske å oppholde seg i forholdsvis kalde vannmasser mens andre vokser best i varme vannmasser. Vanntemperaturen styrer dermed vandring hos fisk og en oppvarming av vannmassene kan føre til at fisken endrer sitt vandringsmønster. Endringer i vanntemperatur eller PH-nivå kan påvirke hele næringskjeden og dermed endre fiskens vandringsmønster.

Hvorfor gjør vi dette?

Vi trenger å vite hvor fisken er og hvor den vandrer som grunnlag for å gi råd om hvor stor andel av en fiskebestand som kan fiskes årlig. Mange fiskearter vet ikke om våre politiske grenser og oppholder seg i flere lands havområder i løpet av året. Hvor fisken er, og hvor lenge, har betydning når flere land skal forhandle om fiskekvoter for den samme bestanden.

Romlig utbredelse og vandring hos fisk

Økologisk og kommersielt viktige fiskebestander som sild, torsk, makrell, kolmule og laks vandrer mellom gyte-, beite-, og overvintringsområder. Faktorer som styrer utbredelse og vandring hos fisk er byttedyr og miljøforhold som temperatur og strøm. Ekkolodd, sonar, tråling og individmerking av fisk er metoder som brukes for å studere hvor fisken er og hvor den vandrer. Denne kunnskapen er viktig for å kunne gi råd om hvor stor andel av en fiskebestand som kan fiskes årlig på en bærekraftig måte.