Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Biologisk lyd-prosjektet

Mål

Prosjektets mål har vært å klarlegge atferden til marine fiskearter ved tilbakespilling av naturlig lyd produsert av disse, med henblikk på å benytte biologisk lyd til å videreutvikle arts- og størrelsesselektive fangstmetoder.

 

Delmål

  • Samle inn og analysere biologisk lyd som marine arter produserer i ulike sammenhenger
  • Studere effekten av tilbakespilt lyd fra fisk og hval på fisks atferdsmønster
  • Utvikle selektive fangstmetoder basert på atferdspåvirkning via biologisk lyd

Hovedfaser

1. Utvikling og tilpasning av teknologi for opptak og avspilling av undervannslyd, samt instrumentering for atferdsstudier
2. Opptak av lyd fra viktige kommersielle marine arter under ulike atferdsmønstre
3. Studier av fiskeatferd ved tilbakespilling av biologisk lyd i småskala og i felt
4. Utvikling av selektive fangstsystemer og fangstteknologi basert på bruk av biologisk lyd som stimuli

1.Teknologiutvikling

For oss mennesker er det vanskelig å ha noen klar oppfatning av lydbildet nede i sjøen. Ofte blir havet betegnet som et stille univers. Denne oppfatningen stemmer slett ikke med virkeligheten. Lyd ledes mer effektivt, raskere og over lengre avstand i vann enn i luft, og det er derfor ikke å undre seg over at fisk og andre marine dyr aktivt bruker lyd til kommunikasjon. Særlig på dypt vann der lysnivået er lavt, kan hørselen være en mye mer effektiv sans enn synet.

For å høre og ta opp lyder som lages under vann, trengs ganske komplisert utstyr: Hydrofoner (undervannsmikrofoner), kabler, forsterkere, digitale eller analoge opptakere etc. I tillegg trengs det avanserte undervannskameraer slik at vi kan kople fiskens lydbruk til ulike atferdsmønstre. Det er ikke nok å høre de lydene fisken produserer, vi må også vite i hvilke situasjoner disse lydene benyttes. Selv om de grunnleggende instrumentene som trengs, finnes på markedet i dag, var de ikke konstruert og satt sammen slik at de var velegnet til kombinerte lydopptak, atferdsstudier og utsending av lyd som vi skulle gjøre i dette prosjektet. I første fase av prosjektet måtte vi derfor bruke mye tid på metodikkutvikling.

2. Opptak av lyd

I løpet av prosjektperioden har vi gjort mange nye og til dels banebrytende opptak av biologisk lyd fra flere fiskearter i felt. Viktigst er torsk, hyse, sei og brosme. Flere av de registrerte lydsekvensene har aldri tidligere vært dokumentert.
Opptakene er gjort med den nyutviklede fjernstyrte instrumentplattform som har utstyr for atferdsobservasjoner og lydopptak. Parallelt med lydopptakene har vi gjort atferdsobservasjoner med undervannskamera for å dokumentere i hvilke sammenhenger fisken bruker disse lydsignalene. Vi gjorde også lydopptak og atferdsopptak av gytende torsk i merd der man har registrert gytelyder som ikke er registrert tidligere.

Ved siden av feltforsøkene er det også gjort mer basale studer av lydbruken til torsk i merd ved Havforskningsinstituttets havbruksstasjon i Austevoll. Faktorer som undersøkes er bl.a. om torskens bruk av lydsignaler endrer seg f.eks. med fiskens størrelse (vekst), tid på døgnet, sesonger/årstider og biologiske stadier.
 

3. Tilbakespilling av lyd

I den siste fasen av prosjektet forsøkte man å spille tilbake opptak som er gjort av ulike fiskelyder og studere hvordan fiskens atferd påvirkes av disse lydene.

  • Kan for eksempel opptak av lyder fra aggressiv stor fisk virke skremmende på annen, kanskje små fisk?
  • Virker lyden fra en predator skremmende på et byttedyr?
  • Vil lyden fra en gytemoden hanntorsk lokke til seg annen gytemoden fisk?

Dette høres i utgangspunktet enkelt ut, men er i praksis langt vanskeligere. For det første kreves det relativt avanserte høyttalere og annet utstyr for å gjenskape frekvens- og tidsstrukturen i fiskens lydsignaler realistisk. For det andre krever slike forsøk stor forståelse for fiskeatferd og de stimuli som påvirker atferden. Fisken reagerer ikke utelukkende på lyd, men utsettes kontinuerlig for en lang rekke stimuli, slik som lys, lukt, strømninger i sjøen, etc. Når fisken reagerer, er det på summen av alle disse stimuli. En lyd som betyr noe under én ”setting”, kan være meningløs i en annen. Fisken kan også reagere ulikt avhengig av årstid, alder, fysiologisk status, mv. Det kreves derfor en lang rekke forsøk under kontrollerte betingelser for å kunne trekke klare slutninger om lyds innvirkning på fiskens atferd.

I prosjektets planleggings- og oppstartfase var man unektelig for optimistiske når det gjelder kompleksiteten av tilbakespillingsforsøkene. Det er gjennomført tilbakespillingsforsøk for vill fisk i felt under overvåking av undervannsvideo. Det er også gjort tilsvarende forsøk der man ved hjelp av akustisk merketeknologi har studert hvordan utsendt lyd påvirker fiskens atferd. Det umiddelbare inntrykket er at disse dataene er komplekse og vanskelige og tolke. De er fortsatt under analyse, slik at vi ikke kan presentere de endelige analysene.

I siste fase av prosjektet ønsket vi å utnytte eventuelle atferdsresponser til å utvikle miljøvennlige, selektive fangsmetoder. Vi tenkte oss for eksempel å bruke lyd i stedet for eller i tillegg til agn i en fangstfelle eller teine.  Kanskje kan man skremme bort småfisk ved å benytte lyd fra en større, truende fisk? Kanskje kan man lokke til seg voksen fisk ved å sende ut lyd fra en gytemoden hann? Tilbakespillingsforsøkene har imidlertid vist at dette er langt fram i tiden. Før vi kan regne med å ha et ferdigutviklet fangstkonsept gjenstår et betydelig arbeid med å kartlegge og forstå fiskens språk og atferd.

4. Utvikling av fangstmetodikk

Prosjektet ble avsluttet 31. desember 2001, men vi kan ikke si at vi har nådd til det endelige målet: å utvikle selektive fangstsystemer basert på biologisk lyd.  I våre farvann har ingen tidligere arbeidet med biologisk lyd fra fisk. Derfor var de grunnleggende kunnskapene om våre fiskearters produksjon og forståelse av lyd svært begrenset da prosjektet startet. Det gjorde at vi måtte bruke betydelig mer tid på basisstudier av fiskens lydproduksjon og atferdsmønstre koplet til lydbruk enn først antatt.

Det viste seg også at fiskens responser på tilbakespilt lyd var mye mer komplisert enn vi i utgangspunktet hadde trodd. For eksempel fant vi ikke entydige tiltrekningsresponser ved tilbakespilling av lyd, noe som er nødvendig dersom man skal utvikle redskaper basert på lydstimuli.