Hopp til hovedteksten
Blæretang. Foto: Ø. Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Tang og tare

Norge har Europas største bestander av tang og tare. Ca 10.000 kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare, noe som tilsvarer landets areal av dyrket mark.

Både tang og tare krever et hardt substrat (fjell eller steinbunn) som festepunkt. Tangartene dominerer på hardbunnslokaliteter i fjæresonen, der enkeltartene tilsynelatende opptrer i avgrensede dyp, slik at det dannes horisontale vegetasjonsbelter.

Vegetasjonsbeltene domineres av arter som spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (F. vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodosum) og sagtang (F. serratus), i et mønster som går igjen langs store deler av norskekysten. Tareartene tåler i liten grad tørrlegging og vokser nedenfor lavvannsmerket, ned til ca. 30 meters dyp. Det er hovedsakelig stortare (Laminaria hyperborea) som danner tareskogene langs norskekysten.

Stortare, som kan bli inntil 20 år gammel, utgjør mer enn 80 % av makroalgebiomassen langs norskekysten, med en bestand estimert til ca. 50 millioner tonn.

Tang- og taresamfunnene utgjør, sammen med ålegrasengene, noen av de mest produktive og artsrike samfunn i kystnære områder. I tillegg til sin viktige rolle som primærprodusenter, skaper disse vegetasjonstypene (ofte betegnet makrofyttsamfunn) miljøer med gode skjulmuligheter og næringsforhold for en rekke marine organismer, bl.a. mange slags fisk. Redusert forekomst av tang og tare vil derfor kunne få betydelige økologiske og økonomiske konsekvenser for kystsamfunn.

Kråkebollebeiting link er den største trusselen for taresamfunnene langs norskekysten. I Nord-Norge er store deler av tarevegetasjonen nedbeitet av kråkeboller,. Det er anslått at beitingen langs norskekysten representerer et tap tilsvarende en årlig produksjon på 20 millioner tonn tare. De indirekte skadene kråkebollebeitingen påfører kystøkosystemene i form av habitatforringelse og redusert marin produksjon, er foreløpig mangelfullt utredet.

Stortare link og grisetang er de eneste algeartene langs som høstes kommersielt i Norge i dag. Årlig høstes ca. 150 000 tonn stortare og ca. 15 000 tonn grisetang, til produksjon av alginat og tangmel. Stortare høstes vha. taretrålere på 2–15 meters dyp i den ytre skjærgården på kyststrekningen Rogaland – Sør-Trøndelag. Grisetang høstes fra fjæresonen ned til et par meters dyp, i mer bølgebeskyttede områder på kyststrekningen Frøya – Vesterålen. Tarehøstingen reguleres gjennom forvaltningsplan for tang og tare, der fylkene er delt inn i felt som er åpne for høsting hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland), mens høstingen av grisetang er uregulert.

Begrepet tang og tare brukes ofte som en fellesbetegnelse på store, fastvoksende alger (eller makroalger), men i virkeligheten dreier det seg om to ulike ordener innenfor klassen brunalger (Phaeophyceae). Tilstanden i taresamfunnene og effekter av tarehøstingen undersøkes gjennom Havforskningsinstituttets årlige overvåkingsprogram på kyststrekningen Rogaland – Sør-Trøndelag.

http://www.imr.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2008/juni/tare_krakeboller
http://www.imr.no/__data/page/7377/2.11_Stortare.pdf  http://www.imr.no/__data/page/6536/2.10_Stortare.pdf http://www.imr.no/__data/page/8431/2.11_Stortare.pdf