Hopp til hovedteksten
inkubator450.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Yngelproduksjon i poll

Ved Havforskningsinstituttets feltstasjon Parisvatnet blir det produsert torskeyngel i poll. Feltstasjonen er lokalisert på Sæløy i Øygarden kommune, nærmere bestemt på Nautnes. Parisvatnet er egentlig et ferskvann (brakkvann), og ligger omtrent 70 cm over havnivå ved spring lavvann, vårjevndøgn. Arealet er ca 50 000 m2 og volumet er ca 270 000 m3, største dyp er ca 10 meter. En 70 meter lang kanal forbinder Parisvatnet med sjøen utenfor, og det er også laget en demning med luke i.

Av Jan Pedersen, driftsleder Parisvatnent

Yngelproduksjonen i Parisvatnet er basert på den ekstensive metoden, også kalt poll-metoden. Det vil si at torskelarvene blir satt ut i pollen og lever fritt i vannmassene uten noen form for innhenging, til de på et senere tidspunkt blir fanget inn og overført til merd.

Produksjonssyklusen i korte trekk:

  • Medio februar: stamfisken overføres til gytepose (evt. kar)
  • Begynnelse av mars: innkubering av egg, gjødsling av poll
  • Rundt 20.mars: utsetting av larver i pollen
  • Slutten av mars: oppstart av planktonfilter
  • Midten av april: tørrfor tilvenning
  • Midten av mai: opptak av yngel (ca 4cm og 0,5 g) som overføres til merd
  • Begynnelsen av juni: vaksinering, sortering og utpumping til sjøanlegg for videre vekst
  • Begynnelsen av oktober: levering til oppdretter
  • Begynnelsen av november: rotenonbehandling av pollen

Vannforsyning

Pollen blir tilført vann naturlig gjennom demningen og ved innpumping fra sjøen utenfor. Vannet pumpes inn fra 25 meters dyp, og filtreres gjennom et filter med 1000µ duk (Unik 2000 filter) for å unngå at uønsket fisk kommer inn i pollen. Pumpens kapasitet er 12 m3/min. Vannet i pollen renner i overløp i demningen slik at ferskvannet som legger seg på toppen i pollen renner ut.

Gjødsling

Pollen blir gjødslet med fullgjødsel (11-5-18 uten klor) for å få opp produksjonen av alger og dyreplankton. Det blir i tillegg brukt silikat (vannglass) for å hindre oppblomstring av giftalger (Alexandrium). Gjødsling skjer ved at fullgjødsel/silikat blir blandet ut i ferskvann og rørt rundt i en tank til all gjødselen er oppløst, for deretter å bli pumpet ut i pollen. I pollen blir blandingen spredt ved hjelp av en strømsetter (Flykt strømsetter 2,5m).

Det blir tatt alge- og næringssaltprøver to ganger i uken i tillegg til at temperatur-, oksygen- og siktedyp registreres. Algeprøvene blir analysert av NIVA, for å undersøke hvilke algetyper som er i pollen, og hvor store mengder det er av disse. Den mest gunstige algearten er kiselalgen. Næringssaltprøvene bestemmer mengden gjødsel og silikat som skal brukes.

Stamfisk

Stamtorsken blir holdt i merdanlegg i sjøen utenfor pollen. Stamtorsken som blir brukt, er villfisk som har blitt fanget utenfor Øygarden med Havforskingsinstitutetts fartøyer. Fisken går i merd i 1-2 år før den eventuelt velges ut til avlstorsk. Stamtorsken som blir valgt ut til produksjonen er den som har best vekst, utseende og størrelse (8-15 kg). I begynnelsen av februar blir fisken overført fra merd til gytepose (evt. kar) der fisken gyter naturlig. Hver dag blir eggene tatt opp fra en oppsamlingspose og overført til klekkeriet for innkubering. Eggene er i inkubatoren i 16-17 dager ved 6 grader C, før de som en dag gamle larver blir satt ut i pollen, ca 20. mars, for videre vekst. Et vanlig utsett er ca 6-7 millioner larver. Larvene blir satt ut i pollen i løpet av 2-3 dager. Det er viktig med så liten aldersforskjell som mulig på grunn av kannibalisme. Dermed blir det svært viktig å ha nok stamfisk som gyter tilstrekkelige mengder egg over kort tid.

Plankton og filtrering

Zooplanktonet utgjør larvens mat de første 40 dagene. Pollen har en stor egen produksjon av microzooplankton, arten Temora er den mest utbredde. I tillegg til pollens egen produksjon av plankton, blir det supplert med plankton som blir filtrert fra sjøen utenfor. I hovedsak er dette rødåte. Dette skjer ved hjelp av to store plankton-filter som har pumpekapasitet på henholdsvis 45 tonn (Flykt) og 100 tonn (Unik) vann per minutt.
 
Flykt-filteret er et trommelfilter med stående trommel. Filter-duken har en lysåpning på 300µ. Unik-filteret består av tre bandfilter som er montert inn i en filterkasse som igjen er montert i en flåte. Filterduken på dette filteret har en lysåpning på 200 µ. Filtrene er svært avgjørende for å lykkes med produksjonen.

Fôrtilvenning

Når larvene er 25 dager starter tørrfôrtilvenningen, larvene har da en størrelse på ca 1 cm. Startfôret har en størrelse på 0,4 mm granulat, og blir fôret ut på åtte fôr-automater som står på ulike steder i pollen. Det meste av fôringen skjer over strømsetteren som sprer ut fôret. Fôringen skjer automatisk så lenge det er dagslys, og er styrt av en styresentral.

Innfanging

Etter ca 60-65 dager blir yngelen fanget inn fra pollen. Innfangingen skjer ved hjelp av en glip (diameter på 10 meter) som er montert på en hydraulikk-kran. Alle förings-punktene med unntak av det som er over glipen, er på forhånd stengt av. Gliping har vist seg å være en svært effektiv og skånsom metode for innfanging. Yngelen, som nå har blitt ca 5 cm, blir sortert og vaksinert mot vibriose. Deretter blir den pumpet ut i merd-anlegget utenfor pollen. Yngelen blir her fôret automatisk ved hjelp av fôringsanlegg. Merdene som blir brukt til yngelen har en maskevidde på 120 omfar og er antigro-behandlet. Yngelen blir sortert to ganger med sorterings-maskin (beltesorterer). Den går i anlegget til begynnelsen av oktober, da er den mellom 80 og 100 gram, og blir transportert til oppdrettere med brønnbåt.

Rotenonbehandling av pollen

Årssyklusen i Parisvatnet avsluttes med rotenonbehandling av pollen. Rotenon blir brukt for å utrydde uønsket fisk. Behandlingen tar til ved at pollen stenges ved lavvann, deretter pumpes det ut vann slik at vannstanden synker ytterligere en meter. Rotenonbehandlingen foregår ved at en blander rotenon og sjøvann i et kar før blandingen blir fordelt i hele pollen. Pollen blir ikke åpnet igjen før en har tatt prøver av vannet og hatt fisk i kar for å undersøke overlevelsen. 

Avgjørende parametere

Disse parametrene er svært avgjørende for ekstensiv torskeyngelproduksjon i poll: algeproduksjon, dyreplanktonproduksjon, tilførsel av innfanget dyreplankton, tidlig tørrfôr-tilvenning og tidlig innfanging fra poll (0,5 – 1gram). Ved pollproduksjon er en avhengig av tilgang på naturlig plankton, noe som kan variere fra år til år. Faktorer som spiller inn er vind, tempertur og lokalitet. Filterkapasiteten vil i en viss grad utjevne dette, noe som vi har vist i Parisvatnet.        

Slik anlegget er tilrigget har det vist seg at vi får en svært kostnadseffektiv drift av anlegget. Til produksjonen er det brukt to årsverk (400 000 yngel).

Historien bak Parisvatnet

Grunnlaget for at Havforskingsinstituttet valgte Parisvatnet til sin forsknings- og produksjons lokalitet til yngelproduksjon av torsk, var at de trengte store mengder yngel (ca 100 000- 300 000, 60 g yngel) til ett utsettingsprosjekt: Masfjordprosjektet. I den forbindelse ble alle poller i Hordaland som kunne brukes til yngelproduksjon av torsk og piggvar undersøkt, og valget falt da på Parisvatnet.

Havforskingsinstituttet overtok Parisvatnet i 1986 og bygde ut klekkeri, sjøvannsforsyning, kar-anlegg og kontor og gjorde innkjøp av nødvendig utstyr til forskning og produksjon av torskeyngel. Siden den gang har anlegget vært gjennom flere utbygginger, i -92; utvidelse av klekkeri, -97; ny driftsbygning ved sjøanlegget og 2001; nytt planktonfilter og utvidelse av sjøanlegg. Produksjonsutstyret ellers har blitt fornyet og oppgradert i takt med utviklingen gjennom årene.

Ved feltstasjonen Parisvatnet er det blitt gjort omfattende forsknings- og utviklings-arbeid. Det kan nevnes optimalisering av ekstensiv yngelproduksjon, havbeite på torsk og hummer, merke-, vaksine- og fôrings-forsøk, EU-prosjekt (Macom) og kamskjell-forsøk.

Parisvatnet si rolle

Parisvatnet har vært den viktigste pådriveren for oppdrett av torsk i Norge. Feltstasjonen var lenge den eneste produsenten av torskeyngel i Norge, og fram til 2001 var Parisvatnet også den største produsenten. Fremdeles er Parisvatnent blant de ledende torskeyngelprodusentene i Norge.

Kontaktpersoner

Jan Per Pedersen
908 43 428