Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Hvert år rømmer hundretusener av oppdrettsfisk fra merder, og en del av disse blir funnet igjen i gyteområdene til villfisk. Rømt fisk kan gyte med villfisk og påvirke overlevelsesevnen til ville bestander, og det kan også medføre tap av genetiske ressurser. Selv om det er påbudt å rapportere rømming, er det anslått at antall urapporterte rømlinger kan være betydelig. En av forutsetningene for at fiskeoppdrett skal være bærekraftig og miljøvennlig, er at antall rømlinger blir redusert.

Havforskningsinstituttet har flere satsingsområder når det gjelder forskning på rømt fisk og genetisk påvirkning:

Spredning og gjenfangst av rømt laksefisk

Kunnskap om rømt oppdrettslaks og regnbueørret har så langt vært begrenset i forhold til de uheldige miljøvirkningene rømming kan ha, omdømmet og verdiskapingen til næringen og behovene til en kunnskapsbasert forvaltning. For å bedre rådgivingen innen dette feltet har Havforskningsinstituttet startet en forsøksserie med simulerte rømminger. Det…

les mer

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt oppdrettsfisk: Identifisering ved hjelp av DNA

En DNA-basert metode som gjør det mulig å identifisere opphavet til rømt fisk fra urapporterte rømmingsepisoder, er tatt i bruk av forvaltningen. Metoden har vært benyttet ved flere anledninger både på laks, regnbueørret og torsk. Metoden er utviklet av forskere ved Havforskningsinstituttet for å assistere Fiskeridirektoratet i forvaltningen av norsk havbruksnæring.


les mer

Prosjekter

Kontaktpersoner

Terje Svåsand
55 23 68 91
99489985