Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Hvert år rømmer hundretusener av oppdrettsfisk fra merder, og en del av disse blir funnet igjen i gyteområdene til villfisk. Rømt fisk kan gyte med villfisk og påvirke overlevelsesevnen til ville bestander, og det kan også medføre tap av genetiske ressurser. Selv om det er påbudt å rapportere rømming, er det anslått at antall urapporterte rømlinger kan være betydelig. En av forutsetningene for at fiskeoppdrett skal være bærekraftig og miljøvennlig, er at antall rømlinger blir redusert.

Havforskningsinstituttet har flere satsingsområder når det gjelder forskning på rømt fisk og genetisk påvirkning:

Spredning og gjenfangst av rømt laksefisk

Kunnskap om rømt oppdrettslaks og regnbueørret har så langt vært begrenset i forhold til de uheldige miljøvirkningene rømming kan ha, omdømmet og verdiskapingen til næringen og behovene til en kunnskapsbasert forvaltning. For å bedre rådgivingen innen dette feltet har Havforskningsinstituttet startet en forsøksserie med simulerte rømminger. Det gjøres spesifikke studier av adferden til nylig rømt laks og regnbueørret i nærområdet av rømmingsstedet for å optimalisere tiltak mot, og effektivisere strategier for gjenfangst av rømt fisk. Dessuten slippes smolt og større fisk ut på ulike årstider fra ulike lokaliteter for å studere den videre overlevelse og spredning. Hensikten er å få et bedre bakgrunnsmateriale for at næringen skal kunne optimalisere tiltak mot rømming, samt at forvaltningen lettere kan vurdere konsekvenser og risiko forbundet med ulike typer rømmingsepisoder

Genetisk påvirkning av rømt laksefisk

Arbeidet i dette satsingsområdet går langs tre dimensjoner: kunnskap om effektene av gentransport fra rømt til vill laks, kunnskap om effekten av iverksatte tiltak som Nasjonale laksefjorder og Nasjonale laksevassdrag, og sporing av rømt oppdrettsfisk ved DNA-baserte metoder og metodeutvikling.

Flere større FoU-prosjekter er etablert ved Havforskningsinstituttet med mål å tette viktige kunnskapshull. I et omfattende feltforsøk er ca 90 familiegrupper av villaks og oppdrettslaks plantet ut i et naturlig elvemiljø for å sammenlikne overlevelse, tilvekst og konkurranse mellom villaks, oppdrettslaks og krysninger av disse. I et femårig strategisk instituttprosjekt (Interact) er målet å kartlegge og kvantifisere genetiske forskjeller mellom oppdrettet og vill laks og torsk, og de underliggende mekanismene. I prosjektet inngår biologiske forsøk supplert med molekylære metoder for å belyse disse problemstillinger, i tillegg til modellering av de langsiktige konsekvensene av genflyt.

For å undersøke effekten av tiltak som skal beskytte villaksbestander, ble DNA-profiler fra gammelt skjellmateriale sammenlignet med DNA-profiler fra nyinnsamlet materiale fra 21 laksebestander. Konklusjonen er blant annet at det har skjedd betydelige forandringer i fire av de 21 undersøkte bestandene som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks over en trettiårsperiode, men likevel er mye av den opphavelige geografiske bestandsstrukturen hos villaks fremdeles intakt.

Et DNA-basert analyseverktøy som i mange tilfeller kan spore opphavet til urapportert, rømt laks er utviklet, og metoder og prosedyrer for dette er implementert i fiskeriforvaltningen. Metoden fungerer også for regnbueørret og torsk.

Spredning av rømt torsk – genetisk påvirkning

For å kunne utvikle et miljøvennlig, kommersielt opprett av torsk må det fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om evt. negative miljøeffekter. Torsk skiller seg fra laks på to viktige egenskaper: den er mye flinkere til å rømme, pluss at kjønnsmoden fisk kan gyte i merdene før den når markedsstørrelse. Det er nå i gang et prosjekt i Heimarkspollen i Austevoll der det har vært gjennomført storskala gyting i merd med genetisk merket torsk. Hvordan dette vil påvirke rekruttering og styrking av den lokale torskebestanden skal nå undersøkes.

I et annet fjordsystem er rømt torsk med genetisk merke påvist på gytefelt. Den genetiske markøren vil gjøre det mulig å følge genene fra oppdrettstorsken inn i den ville bestanden. Men siden mesteparten av oppdrettstorsken ikke er genetisk merket har vi til nå vært avhengig av ytre kjennetegn for å skille oppdrettstorsk fra villtorsk. Dette er ikke alltid like enkelt, og nærmest umulig for torsk produsert i poll. Utvikling av andre metoder (basert på analyser av DNA og ørestein) er derfor godt i gang.

Kontrollert kjønnsmodning og steril fisk

Tidlig kjønnsmodning er et av hovedproblemene i oppdrett av laks, regnbueørret, torsk og kveite. Disse artene modner normalt ved mye lavere alder og størrelse enn i ville bestander. Den tidlige modningen har en rekke ulemper i forhold til bærekraft, fiskevelferd og økonomi i oppdrett. Vi arbeider med en rekke teknikker for å kontrollere kjønnsmodning, og nå spesielt med å undersøke om steril triploid laks og torsk kan være en akseptabel løsning i forhold til genetisk påvirkning på ville bestander og andre modningsrelaterte problemer. I tillegg har vi utviklet metoder for å lage reine hunnfiskbestander av torsk og kveite. Dette vil også være en delvis løsning på noen av de modningsrelaterte problemene, bl.a. ved å unngå at det slippes ut befruktede egg fra torskemerder og at hunnkveiten får bedre vekst.

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt oppdrettsfisk: Identifisering ved hjelp av DNA

En DNA-basert metode som gjør det mulig å identifisere opphavet til rømt fisk fra urapporterte rømmingsepisoder, er tatt i bruk av forvaltningen. Metoden har vært benyttet ved flere anledninger både på laks, regnbueørret og torsk. Metoden er utviklet av forskere ved Havforskningsinstituttet for å assistere Fiskeridirektoratet i forvaltningen av norsk havbruksnæring.


les mer

Prosjekter