Hopp til hovedteksten
Marsteinen_kamskjell_180.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Kamskjellarver spiser ikke hva som helst

Stort kamskjell er en av de nye artene innen akvakultur i Norge, men kamskjell er en gammel kjenning mange andre steder i verden. For norsk akvakultur er dette kamskjellet en interessant art fordi det internasjonale markedet er stort, og vår bestand har ikke sykdom eller skadelige parasitter.

Av Sissel Andersen, forsker ved Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon

Store deler av kysten vår godt egnet til produksjon av stort kamskjell. Produksjon av kamskjell i Norge er ennå i startgropen, men har eventyrlige muligheter. Fordi skjell er planteetere vil produksjon av skjell være en sikker miljøvinner i norsk havbruk.

Kamskjell er en stor familie

Kamskjell omfatter en rekke ulike arter som er viktige i akvakultur verden over, særlig i Asia. De mest kjente artene i Norge er haneskjell, urskjell, harpeskjell og stort kamskjell. Det er den siste arten som brukes i utviklingen av en havbruksnæring i Norge i dag, og vi kaller den ofte bare ”kamskjell”. Det flotte latinske navnet er Pecten maximus, og på engelsk kalles den både ”great scallop” og ”king scallop”. Den finnes naturlig langs Europas vestkyst opp til Lofoten i Norge.

Det startet i 1985 i Bergen

Forskningsaktiviteten i Norge ble startet av Universitetet i Bergen (UiB) etter metoder som ble overført fra Frankrike. Allerede i 1987 ble et forsøksklekkeri startet på Rong i Øygarden kommune, og dette er i dag det kommersielle skjellklekkeriet Scalpro AS. De leverer flere millioner 15 mm yngel til dyrkere langs kysten. Thorolf Magnesen, som har doktorgrad fra UiB, har i alle år vært med på å utvikle skjellklekkeriet og er i dag den mest erfarne nordmann når det gjelder kamskjell. Det var i samarbeide med UiB og klekkeriet at Havbruksstasjonen også opparbeidet seg kunnskap, og startet et sammenhengende arbeide med kamskjell i 1988.

Høy dødelighet hos larvene

Marsteinen_kamskjell_180.jpg


Veligerlarver (14 dager og ca. 0,2 mm) med to skallhalvdeler og hårkrans

Siden forsøksklekkeriet startet har forekomst av høy dødelighet hos larvegrupper vært et gjennomgangstema, og dette har gitt begrenset mengde yngel. Mye av forsøksarbeidet ved Havbruksstasjonen har vært, og er, derfor fokusert på larver og liten yngel. I første omgang var målet å få mer kunnskap om hvilke krav larvene har for å vokse seg sunne og sterke, og dernest å bedre oppvekstmiljøet. For å løse disse oppgavene er det gjort undersøkelser i både små volumer og i produksjonsskala, med et spenn på 3 til 5000 liter.

Larvene er som støvkorn
Ett kamskjell gyter millioner av egg. Mengden i seg selv tilsier at her må eggstørrelsen være liten! Hvert egg er da også bare 0,06-0,07 mm. Dermed blir heller ikke larvene særlig store, omtrent som støvkorn i vannet. Det første larvestadiet nåes bare et døgn etter befruktning. Etter enda ett til to døgn har larven fått en gjenkjennelig skjellform, og kalles for veligerlarve. Navnet skyldes at hårkransen som den svømmer og spiser med, er festet til noe som kalles et velum. Veligerlarven er omtrent 0,1 mm i starten, men vokser til 0,25 mm før den fester seg og forvandles til en liten yngel.

Store tanker er best også til små larver
En skulle tro at de små kamskjellarvene kunne nøye seg med små oppdrettstanker, men all erfaring med fiskelarver har vist at miljøet rundt larvene blir bedre og varierer mindre hvis volumet de vokser i er stort. Her betyr ”smått” flere hundre liter, mens ”stort” er flere tusen liter. Det er også viktig at nytt sjøvann hele tiden strømmer gjennom tankene. For første gang i Europa ble forsøk med gjennomstrømming i store tanker for kamskjellarver startet ved Havbruksstasjonen i 1997. Forsøket var svært vellykket. Samme året startet også Scalpro AS utprøving av gjennomstrømming i sine larvetanker. Inntil da hadde de benyttet stagnerende sjø i tanker hvor hele vannvolumet ble byttet ut tre ganger per uke. Klekkeriet Scalpro AS bruker nå larvetanker på 4000 liter med gjennomstrømming til alle sine larvegrupper.

Kamskjell er vegetarianere

Kamskjell spiser alle partikler i sjøen som de kan ha nytte av. For larvene som svømmer i de øvre vannlag, vil maten stort sett være encellede alger (planteplankton). I oppdrett fôres larvene med levende alger som dyrkes i egne kulturer. Det vanligste er at larvene får en diett av tre til fire forskjellige alger, for å dekke behovet for ulike næringsstoffer og vitaminer. Produksjonen av levende fôr gjør straks oppgaven med å produsere kamskjellyngel vanskeligere enn om fôret kunne kjøpes ferdig i sekker.

Larvene fanger og samler maten
Når larvene svømmer i store sirkler i vannet, setter de opp en vannstrøm mot munnen. Da følger partiklene i vannet med, og kan fanges opp av hårene i hårkransen. Kamskjell kan ikke fange de minste partiklene, men alger som er mer enn 0,005 mm fanger de effektivt. Bakterier er mindre enn 0,001 mm, men sitter ofte fast på større partikler og kan da spises av larvene.

Spytter ut det de ikke liker
Forsøkene våre har vist at larver kan regulere mengden alger de spiser avhengig av hvilke alger eller algeblanding de får. De ulike fôralgene har ikke bare ulik størrelse (0,005-0,020 mm), men også ulik ”smak” og innhold. Vi har målt at larvene spiser færre alger dersom de får store algeceller i forhold til om de får små algeceller, og noen algearter liker de bedre enn andre arter. Alger som larvene ikke liker kan de faktisk spytte ut igjen før de blir tatt inn i munnen.  Algene som brukes som fôr må i tillegg til å være god mat, også være lette å dyrke. De skal produseres i flere hundre liters volumer med 2-10 millioner algeceller i hver milliliter.

Hvor mye mat trenger en larve?
Dette er et svært viktig spørsmål i all oppdrett, og svaret er helt avhengig av både alderen og andre faktorer. Den første uken spiser larvene så lite at det er vanskelig å måle med den metoden vi vanligst bruker, nemlig å telle hvor mye alger som forsvinner fra sjøvannet i løpet av noen timer. Vi har målt at en larve kan spise 3000-6000 algeceller per døgn. I en av våre larvetanker på 8000 liter kan det være 20 millioner larver. Til sammen kan de spise opptil 80 millioner algeceller hvert minutt, men med de høye tetthetene vi har i algekulturene utgjør det bare 8-30 milliliter med algekultur.

Appetitten bestemmer
Larver som i forkant av fôring har fått mye mat, spiser mindre enn de som har fått lite mat på forhånd. De regulerer altså matinntaket i forhold til ”appetitten”. Denne kunnskapen har ført til at vi ikke lenger fôrer larvene etter faste skjema med daglige doser, men regulerer fôringen i forhold til hvor mye alger som er igjen hos larvene (restfôr). Da må vi registrere mengden alger i larvetankene daglig, så ikke restfôret gir dårlige forhold i vannet.

Det er mer i en larvetank enn det vi kan se

Marsteinen_Algeposer_080.jpg


Kveitelarvesiloene ved Havbruksstasjonen ble benyttet til kamskjellarver første gang i 1997

 

 

 

 

 

 

 

Larvene svømmer rundt i sjøvann med algeceller, bakterier og egen avføring, samt rester av døde alger og bakterier. Dette høres ikke hyggelig ut, men dersom gjennomstrømmingen av sjøvann i tankene er god skal likevel miljøet være bra. Som for fisk gjelder det at dersom du overfôrer, har for mye larver eller for dårlig gjennomstrømming, vil mengden av bakterier eksplodere i tanken fordi bakteriene lever av fôrrester og avføring. Da er det ikke kjekt å være verken larve eller oppdretter. Larvene mister livet, og oppdretteren penger. For å beholde et tilstrekkelig godt miljø for larvene, må disse tingene finjusteres i forhold til hverandre, og tilpasses enhver dyrkingstank. Havbruksstasjonen har i flere år arbeidet med denne oppgaven, og de store produksjonstankene våre gir nå et jevnt resultat. Arbeidet med å bedre oppvekstmiljøet for både larver og yngel vil være en kontinuerlig prosess for å få bedre økonomisk resultat.

Kamskjellarvene er som en vanlig fisk
For de som har kjennskap til produksjon av marin fiskeyngel eller laksesmolt, er det lett å se at oppgavene som må løses for produksjon av kamskjellyngel er helt identiske med de som er løst eller må løses for ulik fisk. Forskjellene er kun størrelse på dyrene, og bruken av levende fôr i hele produksjonstiden inne for kamskjellarver. Det vi har lært av arbeidet med fiskelarver er brukt til å utvikle produksjonen av kamskjellyngel. Men, når skjellene flyttes ut av klekkeriet er nok situasjonen en helt annen.
 
En inngjerdet villsau
Når kamskjellene etter noen måneder er ferdige med den tidlige barndommen, må de ut i havet for å vokse seg store. Først lever de 3-5 måneder beskyttet i kasser stablet sammen som høyhus. Når skjellene når en størrelse på 5-7 cm etter ca. 2 år, føres de over i en nesten ubeskyttet tilværelse. Da er kamskjellet omtrent som villsauen på beite i utmarka, og får leve det siste året fritt på havbunnen til skallet er 10-12 cm. Men, i motsetning til villsauen blir kamskjellet blir truet av mengder med rovdyr. Ingen er så glad i kamskjell som krabben! Så for å hindre krabbene i å forsyne seg grovt, er det nå tatt i bruk gjerder på havbunnen som holder krabbene ute.

En miljøvinner i havbruk
Maten som skjellene spiser etter at de forlater klekkeriet, vil være det som naturlig befinner seg i sjøen. Ingen fôring – intet fôrspill. At de i tillegg er vegetarianere betyr at de står langt nede på næringskjeden. Desto nærmere det første leddet (plantene) vi henter maten, desto mer ressursvennlig er den. Skjell er derfor et ressursvennlig produkt. Dette gjør skjell til en miljøvinner i et fremtidig havbruk.

06.11.2003

Artikkelen har stått på trykk i lokalavisen Marsteinen i forbindelse med 25 års-jubileumet ved Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon.

Nyhende