Hopp til hovedteksten
Sjøanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Fiskevelferd

I fiskeri- og oppdrettsnæringen har dyrevelferd fått større fokus, og det er et økende press fra forbrukere og myndigheter for å dokumentere god velferd. I den nye loven om dyrevelferd blir fisk behandlet på lik linje med andre vertebrater, og i de nye driftsforskriftene for fiskeoppdrett stilles det strengere krav til fiskevelferd og kompetanse om dette. Havforskningsinstituttet er forvaltningsmyndighetenes viktigste rådgiver innen fiskevelferd.

Fiskevelferd er en av de fire hovedprioriteringene innen forsknings og rådgivningsprogram akvakultur.

Velferd i oppdrett

Vi jobber med grunnleggende problemstillinger som sammenhenger mellom stress og mestring av oppdrettsforholdene, effekter av stress på immunrespons, m.m. I tillegg pågår det arbeid med å utvikle gode rutiner, teknologi og metoder for overvåking, vurdering og dokumentasjon av fiskevelferd i anleggene. Viktig her er identifisering av gode, operasjonelle velferdsindikatorer som kan tas i bruk for å dokumentere velferden i oppdrettsanleggene.

Produksjonslidelser i oppdrett

Produksjonslidelser er ”sykdommer” som ikke er forårsaket av bakterier, virus eller parasitter. Havforskningsinstituttet driver forskning på vaksineskader og skjelettdeformiteter, de to lidelsene som er vanligst forekommende i norske oppdrettsanlegg, og samtidig de to lidelsene som har størst velferdsmessig betydning.

Fôr og ernæring i et velferdsperspektiv

Økt kunnskap om ernæringsmessige behov er helt sentralt for optimal helse og velferd i oppdrettsorganismer. Dette vil være spesielt viktig når intensiv oppdrett og hurtig vekst kan føre til at stoffer en normalt ikke har forbundet med essensielle kan bli av betydning på grunn av for lav endogen syntese (intern omsetning). Introduksjonen av nye fôrråstoffer endrer også sammensetning og kan endre fiskens respons mot endringer i omgivelsene. For eksempel kan enkelte planteråstoffer senke toleransen for lave oksygenverdier (hypoksi) og håndtering, mens de kan øke stressresponsen som igjen kan føre til økt mottakelighet for sykdom og lavere vekstrate og velferd. Disse mekanismene er i dag lite undersøkt og kjent. Når vi forstår disse mekanismene, kan man også unngå at slike problemer oppstår i næringen.