Hopp til hovedteksten

Stillehavsøsters og mangel på blåskjell og flatøsters

Jeg har de to siste årene ikke funnet et eneste blåskjell ute i farvannet rundt Portør (Telemark), jeg har flere steder der jeg har funnet skjell i "alle år" tidligere. Samtidig er Flatøstersen også borte, men i Kragerøskjærgården litt lenger øst for Portør finnes det nå Stillehavsøsters. Har mangelen på skjell sammenheng med det langvarige oppryddingsarbeidet etter skipsforliset med stort oljesøl oppe ved Stråholmen? Jeg har spurt dykkere i området om de har sett blåskjell, noe de har benektet.Tidligere år, med mye is og kulde, har blåskjellene klart seg der ute. Vet dere hva dette skyldes?

Svar: Vi har fått en rekke henvendelser om mangelen på blåskjell. Vi har en del observasjoner å støtte oss på, men har ikke gjennomført noen komplett kartlegging eller studier som kan gi et «fasitsvar».

Det vi vet (blant annet etter studier av vintrenes effekt på østersbestander i perioden 2009 – 2011) er at islegging disse vintrene førte til en nesten total dødelighet av både østers, hjerteskjell, sandskjell og østers på grunt vann over store områder. Vi tror derfor at islegging er hovedgrunnen til at det nå finnes lite eller ingen blåskjell i disse områdene, sannsynligvis kombinert med andre ugunstige forhold.

Blåskjellbestandene fornyer seg ved at larver som driver med vannet fester seg på et passende underlag og vokser der. Det tar 2 – 3 år til de har «høstbar» størrelse. Mengden larver varierer en del fra år til år. Hvis flere negative faktorer virker inn samtidig kan dette forsinke reetableringen av blåskjell. Fornying av bestandene er således avhengig av både biologiske forhold som gytesuksess (bl.a at det er nok voksne skjell til stede på rett sted og tidspunkt),  larveovelevelse og fysiske forhold som strømforhold, temperatur osv. Disse forholdene vil variere fra år til år. Hvis blåskjellbestandene over et stort område har fått seg en «knekk» kan det ta litt tid før bestandene er tilbake.

Vi registrerer alle funn av stillehavsøsters og samarbeider med fagmiljø i hele Skandinavia for å kartlegge spredningen og utbredelsen av denne arten. Stillehavsøstersen er robust, og vi har observasjoner som viser at den tåler frost bedre enn våre hjemlige skjellarter.

Vi tror ikke det er sammenheng mellom forlis/oljesøl og det at blæskjellene er borte

Forsker Stein Mortensen