Hopp til hovedteksten

Stillehavsøsters

19. april 2014 fant vi store mengder levende østers i fjæra under lavvande. På Gråøya utenfor Åros, Røyken kommune. Noen var digre, ca.15x10x5cm. Hadde lyst å prøve å spise, men turde ikke av redsel for forgiftning. Ser at man oppfordres til å spise av denne arten, men kan det ikke være farlig? Ser også at man bes melde inn funn, men jeg forstår ikke hvor? Er det sant at vi bør fjerne disse når vi finner dem? Tok noen med hjem og la i ferskvann, da dør de vel en langsom død? kjenner de smerte? Fine skjell som jeg har pleid å lage kunst av de siste årene, men det er første gang vi finner levende skjell som nekter å lukke seg opp. Kan det være perler i slike? En lukket seg da jeg tok i den, har de så sterke lukkemuskler at de kan skade en finger eller tå om den kommer i klemme? Lurer masse på disse som dere ser V.H. og på forhånd takk for svar.

Svar: Det er veldig fint at det meldes inn funn av Stillehavsøsters. Det hjelper oss i kartleggingsarbeidet. Send helst med et foto – det sikrer informasjonen veldig. Uten foto (som i dette tilfellet) vet vi ikke alltid om det er flatøsters eller stillehavsøsters det er snakk om. Flatøstersen bør vi verne godt om, så det er viktig å være sikker på arten før vi høster eller fjerner skjell. Sjekk på http://www.imr.no/temasider/skjell/osters/stillehavsosters/nb-no

Meldingene kan gå til Havforskningsinstituttet eller til Torjan Bodvin og/eller meg.

Stillehavsøstersen er en såkalt svartelistet art i Norge. Det betyr at den er uønsket i vår natur. Vi har oppfordret folk til å høste og spise den. Det er naturligvis viktig å sjekke algevarselet (”blåskjellvarslet”) til Mattilsynet og ikke spise rå skjell hvis det kan være forurensning i vannet. Østers kan gjerne varmebehandles: grilles eller gratineres. Det tar knekken på bakterier og virus.

Skjell har et nervesystem og responderer på ytre stimuli, så vi må anta at de kan kjenne ”smerte” i en eller annen form.

Det er praktisk talt aldri perler i disse østersene. Skulle du finne en, så vil den være liten, matt og helt verdiløs. De tropiske perleøstersene er svært ulik våre østers.

Forsker Stein Mortensen

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Stillehavsøsters

Temasider