Hopp til hovedteksten

Kval

Har ein anslag om kor mykje fisk kvalbestanden et, og kor stor auke det har vore i kvalbestanden som lever av våre fiskeresursar i Nord Atlanteren.

Svar: Vi har 17-18 ulike hvalarter i våre farvann – menes her alle arter eller bare den eneste hvalbestanden vi beskatter: vågehvalen?

Hvis vi tar utgangspunkt i at det her spørres om vågehval (de fleste spørsmål dreier seg om det) kan følgende sies: Vi har beregnet at vågekvalen i Barentshavet årlig konsumerer rundt 1.8 millioner tonn biomasse. Av dette viser våre beregninger at 0.6 millioner tonn er krill, resten er fisk (mest sild og lodde, men også betydelige mengder torsk, og hyse). I andre havområder kan menyen se litt annerledes ut (dominert av sild i Norskehavet, av makrell og tobis i Nordsjøen), avhengig av hvilket mattilbud som finnes. Innslaget av krill på menyen øker med breddegrad – vågekvalen spiser således for det meste fisk i Nordsjøen og på Norskekysten mens krillen dominerer i nord, særlig nord for Bjørnøya.

Vi har også selarter som forsyner seg duvelig av ressursene i våre farvann, f.eks. grønlandssel. Våre beregninger viser at grønlandssel og vågehval spiser totalt godt og vel 3 millioner tonn fisk i året, i tillegg kommer andre fiskespisere (f.eks. finnhval og knøl) som vi ikke har gode konsumberegninger for. I tillegg spiser alle nevnte arter også krill som vi vet er viktig mat for mange fiskesalg.

Vi hadde i fjor en kronikk på forskning.no der vi fokuserte på konkurranseforholdet mellom vågehval, grønlandssel og torsk, basert på våre observasjoner om redusert spekktykkelse hos hval og sel, den kan kanskje være til nytte.

Dr Tore Haug, Forskningsgruppeleder Sjøpattedyr