Hopp til hovedteksten

Kråkebolleinvasjon i Lindesnes???

Hei! Vi ferierer hver sommer ved sjøen i Lindesnes. I år er det fryktelig mange små kråkeboller utenfor brygga. Flere hundre på få kvadratmeter. Ser ut til at dem har rensa bunnen for sjøgress og annet. Har hørt om kråkebolleinvasjon i Nord-Norge og at det ikke er en positiv ting. Hva kan ha skjedd? Er det normale svingninger?

Svar: Hei

Takk for din henvendelse. Spennende å høre om nedbeitingsepisoder andre steder enn der vi har arbeidet praktisk med problemstillingen, nemlig Porsangerfjorden i Finnmark. Nedbeitingen her i nord har vart i rundt 40 år, og utstrekningen av har vært enorm; fra Nord-Trøndelag i sør til Murmansk i Nord. De siste årene ser vi imidlertid betydelig gjenvekst av tare i deler av de nedbeitede områdene. Vi har også gjort forsøk som viser at brent kalk tar livet av kråkebollene og gir rask gjenvekst av tare. Behandling med kalk er imidlertid ikke en tillatt metode, og benyttes bare i forskningssammenheng og etter spesialtillatelse fra myndighetene.

Årsaken til at kråkebollebestander øker voldsomt i antall og beiter ned omgivelsene sine er ofte vanskelig å fastslå med sikkerhet. I det nordlige Stillehav er havoteren den viktigste kråkebollebeiteren, og massiv jakt på denne arten førte for mer enn hundre år siden til økning i kråkebollebestanden og nedbeiting av tareskog, mens fredning og ny oterbestand førte til gjenvekst av tareskog med tilhørende rike fiske- og fuglebestander. I nyere tid fredet man et kråkebollebeitet sjøområde utenfor kysten av New Zealand, noe som førte til flere og større eksemplarer av en krepseart og en fiskeart, som er ivrige kråkebollebeitere. Dette igjen førte til nedgang i kråkebollebestanden og ny tilvekst av tare. I Norge vet vi at gråsteinbit er glad i kråkeboller, men også at mange andre fiskearter beiter på spesielt de små stadiene.

Hva som forårsaket den voldsomme økningen i kråkebollebestanden utenfor kysten av Nord-Norge for mer enn 40 år siden er vi ikke sikre på.  Det kan ha vært at det omfattende fisket sild i fjordene, førte til økt overlevelse hos kråkeboller i perioden når de svever rundt i vannet som små partikler de første ukene av livet sitt, før de slår seg ned på bunnen og antar den karakteristiske kråkebolleformen.

Uansett årsak, så er det ikke positivt at produksjonen forsvinner på denne måten; bunnvegetasjonen er svært produktiv og gir også skjul og leveområder for blant annet fiskeyngel. Flekkvis er nedbeiting nok et ganske vanlig fenomen, som kommer og går uten at man skal behøve å bekymre seg for mye over det. Nedbeiting over større områder og/eller lengre tid, bør man imidlertid følge med på, fordi det kan gi alvorlige konsekvenser for det øvrige marine livet. Vi hører gjerne fra deg om den videre utviklingen i ditt område.

Forsker Hans Kristian Strand 
 

Temasider