Hopp til hovedteksten

Ingen blåskjell?

Hei!Pleier på denne tiden av året å dra ut for å høste blåskjell i skjærgården rundt Os/Strøno, og har etterhvert funnet gode høsteplasser. Men denne gangen var det ikke et eneste skjell å oppdrive. Hverken store eller små. Helt skrapt!! Tok da en sjekk på forskjellige steder helt inn til Os, uten å se et eneste skjell. Dette synes jeg er litt urovekkende, og lurer på om dere kan ha noen forklaring på dette?

Svar:  Jeg kan forstå at du er bekymret når du ikke lenger finner blåskjell på høsteplassene dine, og ikke i områdene rundt heller. Det er umulig for meg å avgjøre hva som kan ha skjedd mellom Strøno og Os i vinter, men jeg kan gi deg noen forslag for hva som kan forårsake rask endring i tetthet av blåskjell:

Blåskjell pleier å slå seg ned en gang om året, på rimelig rene, harde overflater, og vokse seg til en tett bestand over to-tre år. Ofte er de fleste relativt jevnstore og jevngamle, med færre yngre skjell, siden de ikke så lett finner plass i en tett koloni. De kan bli relativt gamle, fra 10-12 til over 20 år gamle om de får stå i fred. Om en klump med skjell faller ned eller høstes, så setter det seg nye rekrutter der så snart de har ynglet igjen, om ikke andre fastsittende dyr tar plassen først. Ofte veksler blåskjell og sekkedyr (pølseformete, hvitaktige "poser") om plassen på tau eller fjell med noen års mellomrom.

Betydelig endring i saltinnholdet i overflatevann kan drepe blåskjell. Om de blir stående i overflatevann som på grunn av store nedbørsmengder og avrenning blir mer brakkvann enn sjøvann, kan de dø. Da ville jeg likevel forvente at du skulle ha funnet tomme, gapende skjell der, så det tror jeg er lite sannsynlig.  Det samme gjelder drepende miljøgifter. Da burde i hvert fall de tomme skjellene stått igjen i flere måneder. Frost kan også forårsake dette, med samme resultat. Nå tåler blåskjell godt temperaturer ned mot 0 grader, så da er det snakk om en kulde som vi ikke har hatt i på kysten av Hordaland denne vinteren.

Sjøfugl, særlig ærfugl kan renspise blåskjellfelt om vinteren, når de svømmer i flokk langs land. Men du har sjekket en lengre strekning og det ville være rart om de tok hvert eneste ett. Det samme gjelder krabber, men de beiter helst på blåskjell om sommeren. Andre dyr som beiter på blåskjell er sjøstjerner og store snegl, men de etterlater tomskallet.

Isskuring kan også ta med seg hele kolonier, men det er ikke akkurat et vanlig fenomen på Hordalandskysten.

Nå vokser veletablerte blåskjellbanker seg stadig tykkere og tyngre, der hvert skjell etter hvert fester seg mer og mer på naboskjellene. De kan få et dårligere feste på grunnlaget og det er ikke ukjent at sterke bølgeslag i forbindelse med storstormer kan feie vekk hele kolonier. I vinter har det vært noen skikkelig kraftige stormer også i Hordaland. Jeg ser ikke bort fra at dette er en mulig forklaring. Selv om bølgene ikke treffer alle steder, kan det være at blåskjell om har vokst beskyttet for bølger kan ha blitt utsatt for mer ærfuglbeiting. Om store felt har blitt revet av fjellet på grunn av bølger, så kan de ha falt så dypt at fuglene velger å beite på de som måtte stå igjen på le-plasser. Men dette er kun tanker om hva som kan ha skjedd.

Men jeg kan kanskje berolige deg med at jeg har tro på at det kommer nye blåskjell ganske raskt, Her ute på østsiden av Huftarøy i Austevoll, rett over fjorden fra Strøno, har vi fremdeles tette klaser med blåskjell langs bryggene. Vi har ikke merket noen nedgang og slett ikke fullstendig tap av skjell. Så det vil snart svømme rundt mengder av larver i fjorden som leter etter nakne fjellsider, der de vil slå seg ned og vokse opp så du kan finne spiseskjell igjen om et par år. Men om det ikke er en tett skorpe av nye skjell utpå ettersommeren, så ta gjerne kontakt igjen.

Forsker Gro I. van der Meeren