Hopp til hovedteksten

Forsvinner annen fisk når sild og makrell kommer?

Som mange andre vestlendinger har jeg anledning å fiske i sjøen. Noen ganger er er det veldig dårlig med fangst. Erfaringen min, og andres utsagn, heller i den retningen at når makrellen eller silden kommer forsvinner annen fisk. Er dette tilfelle eller bare en påstand ved manglende fiskelykke?

Svar: Fiskelarver og yngel prøver å gjemme seg og nærmest forsvinne når stimer med velvoksne sild og makrell kommer svømmende om våren og sommeren under den aktive beiteperioden. Det er fordi makrell og sild har mindre larver og yngel av fisk på menyen. Annerledes er det for større fisk som sei, lyr og torsk som gjerne blir tiltrukket av både sild og makrell som de kan ha til lunsj og middag.

Ofte er det slik at når sild og makrell, som befinner seg sentralt i næringskjeden, opptrer i større mengder i fjorder og nær kysten, er mindre fisk livredde mens større fisk blir tiltrukket til områdene. Da kan det bli mer fisk på vestlendingene i form av torsk, sei og lyr i tillegg til sild og makrell, da. Utfordringen nå er at det finnes veldig mye makrell både i fjordene, langs kysten og ute i de store havområdene, slik at spesielt makrellen muligens kan utkonkurrere annen fisk i jakten på mat. Makrellen har også vist seg å være en effektiv beiter på sildeyngel og seiyngel, slik at dette muligens kan føre til mindre sild og sei gjennom redusert rekruttering. Dette er teorier vi jobber med på Havforskningsinstituttet for å kunne gi best mulig vitenskapelige råd i forhold til forvaltning og bevaring av våre verdifulle fiskearter.

Det kan nok være manglende fiskelykke som spiller inn i forhold til perioder med veldig dårlig med fangst. Men, makrellen og silden kan i høyeste grad også føre til god fiskelykke, både ved at spesielt makrellen biter heftig, men også at det da er større sjanser for fiskelykke av stor fisk som torsk, sei, lyr og også nå makrellstørje dersom utstyret er i orden.

Leif Nøttestad, forsker
 

Fakta om makrell

Latinsk navn: Scomber scombrus
Gyteområde: Sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli),
vest av Irland og De britiske øyer (mars–juli) og i spanske og
portugisiske farvann (februar–mai)
Oppvekstområde: Sørlige Nordsjøen, vest av De britiske
øyer og vest av Portugal
Maks størrelse: 65 cm og 3,5 kg
Levetid: Sjelden over 25 år
Føde: Plankton, fiskelarver og småfisk

Makrell

Fakta om nordsjøsild

Latinsk navn: Clupea harengus                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        Familie: Clupeidae
Maks størrelse: Sjelden større enn 25
cm og 0,5 kg
Levetid: Sjelden mer enn 15 år
Leveområde: Nordsjøen, Skagerrak og
Kattegat
Hovedgyteområde: Nordvestlige
Nordsjøen (Shetland)
Gyteperiode: Fra august til januar
Føde: Dyreplankton
Særtrekk: Silda begynner å gå i stim allerede
når den er 3–4 cm lang
 

Nordsjøsild

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild