Hopp til hovedteksten

Fiskeri og akvakultur

Hva er de største forskjellene på fiskeri og akvakultur når det kommer til innvirkning og effekt på det marine økosystemet. Finnes det en link mellom disse to sektorene, hvis man tenker på økosysteminnvirkningen?

Svar: Dette var et vanskelig spørsmål å svare på. Fordi dette temaet er så komplisert, kan en bruke ulike innfallsvinkler for å belyse det. Jeg har prøvd å skissere noen punkter nedenfor som du kan ha som utgangspunkt for din oppgave.

  • Fiskeri og akvakultur påvirker begge det marine økosystemet, men på ulike måter. En viktig forskjell er at fiske på ville bestander påvirker lokalt (hovedsakelig på den bestanden det fiskes på, men mer om dette nedenfor) mens akvakultur påvirker både lokalt og globalt.
  • Akvakultur påvirker lokalt gjennom utslipp av næringsstoffer (fôrspill og ekskrementer fra fisken), gjennom smittespredning (for eksempel lakselus som så infiserer smolt av villaks som passerer anleggene), gjennom utslipp av rester av medisiner (for eksempel kan rester av midler mot lakselus påvirke skalldyr i nærmiljøet), gjennom påvirkning av lokale populasjoner av leppefisk (som fiskes for å slippes ut i oppdrettsmærene for å spise lus av laksen), og sikkert også på andre måter som vi har liten eller manglende kunnskaper om.
  • Akvakultur påvirker også globalt, ved at mye av fôret består av marine fiskeoljer, utvunnet av fet fisk fra hele verden. Melet og ojen som inngår i fiskefôret kjøpes på verdensmarkedet, og noe av dette er fisket av bestander som kan være dårlig forvaltet (overfiske). Det vil også være en konkurranse mellom bruken av dette melet og denne oljen til oppdrettssfôr og til annen fôr/mat-produksjon. Det er vanskelig å ha noen oversikt over hvor melet og ojen kommer fra, siden det er en internasjonal handelsvare, og det er derfor vanskelig å ha noen sikker mening om hvorvidt dette er et stort eller lite problem.
  • Fiske på villfiskbestander påvirker mest lokalt, men i et stort økosystem henger ting sammen, så virkningen av uttak av fisk fra havet vil også forplante seg til andre deler av økosystemet. For eksempel vil fiske på torsk i Barentshavet medføre at det blir mindre torsk i havet, men mer av torskens viktigste byttedyr, lodda. Dette kan enten bety at det kan fiskes mer lodde, eller at de andre predatorene på lodde (andre fisker, sel og hval, sjøfugl) får mer rikelig med mat, og kan vokse i antall.) ”Alt henger sammen med alt”, og siden vi ikkje kjenner alle sammenhengene i økosystemene fullt ut,  kan vi heller ikke forutsi eller få oversikt over alle påvirkningene som går på kryss og tvers i økosystemet når vi fisker på en villfiskbestand.

Det som er helt sikkert er at vi nå og i framtida er helt avhengige både av fiskeri og havbruk for å skaffe nok mat til jordas befolkning. Havbruk kan sammenlignes med jordbruk på land, og fiske med jakt. Selv om det kan tas ut mye mer mat fra naturlige fiskebestander enn hva det kan fra jakt på elg, rein og hjort, vil i det lange løp ikke verdens fiskerier (som er på omtrent 100 millioner tonn villfisk pr år) alene kunne mette alle munner med sjømat. Havbruk er derfor nødvendig (og står i Noreg nå for like stor matproduksjon som fiskeriet) på samme måte som jordbruk er nødvendig, for at alle skal få nok næringsrik mat. Det gjelder om å utikle både fiskeri og havbruk på en måte som setter et minst mulig ”økologisk fingeravtrykk”, som foregår innenfor trygge rammer og blir for forvaltet på en god og bærekraftig måte.

Forsker Harald Gjøsæter

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett