Hopp til hovedteksten

Ål og kongekrabbe

Min skolelære ang ål er at den gyter i sarogassohavet. larvene reker med havstrømmer og ender opp i våre kystområder for deretter å vandre opp i ferskvann / brakkvann. Når de har blitt store og fete søker de seg til bake til dette havet som jeg sikkert stavet feil. Dit blir en for lang reise og de når ikke frem. Kun ål fra det amerikanske kontinent returnerer og yngler. Hvorfor skal vi da verne om Norsk ÅL.

Kongekrabbe er en fremmed art. Hva gir myndighetene rett til å frede en art som i utgangspunktet ikke hører hjemme i vår fauna. Er ikke myndighetene delaktig i faunakriminalitet med en slik politikk? Dette vil jeg hevde selv om krabba har økonomisk betydning. Jeg har fryktelig lyst til å slippe ut stillehavsøsters her på Veslandet, men av faunamessige hensyn gjør jeg det ikke. Dersom stillehavsøsters skulle bli vanlig her på Vestlandet og myndighetene av en eller annen grunn fant det for godt å innføre restriksjoner (10 stk. pr. mann :-)ville jeg selvfølgelig ikke etterkomme dette! Avtaler med Russland er i kategorien vannstyre når det gjelder kongekrabba.Hilsen Svein Storetvedt

Svar på spørsmålet ang ål : Voksen ål (både europeisk og amerikansk) drar tilbake til Sargassohavet for å gyte. Reisen er ikke for lang, de klarer den selv om de ikke spiser mens de vandrer. Etter at de har gytt, dør de som de fleste fiskene etter gyting (akkurat som laks for eksempel). Da vandrer de nyklekkede larvene  til Europa (eller Amerika for amerikansk ål), og syklusen starter igjen. Derfor er det viktig å verne ålen - også i Norge.

Forsker Caroline Durif

Når det gjelder spørsmålet om kongekrabbe, er dette et politisk spørsmål som Havforskningsinstituttet som et rådgivende organ ikke kan besvare.