Dag 19: Så var det slutt for denne gang [6. april 2006]
Følg båten på kartet! [1. april 2006]
|
Film: Hva skjer på skreitoktet?
Forskere og teknikere forteller hva de gjør på skreitoktet. Hensikten med toktet, hvilke prøver tas, måling av temperatur og saltholdighet, veiing og måling av fisk, hvordan vet vi forskjell på kysttorsk og skrei (genetikk), merking av torsk, datainnsamling og bruk av ekkolodd og sonar, er noen av temaene de snakker om.
Skreitokt 5,4 MB Windows Mediaplayer
|
|
17. mars-6. april 2006
Torsken har vandret til Lofoten for å gyte i mange århundrer og det har vært drevet et utstrakt fiske på denne arten så lenge det har bodd folk langs kysten. Allerede i 1860 var en av våre store havforskere i Lofoten for å studere torskegg- og larver. Siden den tid har Havforskningsinstituttet kartlagt skreiinnsiget med jevne mellomrom, og siden begynnelsen på 80-tallet har det vært gjennomført årlige akustiske tokt i dette området.
Formålet med disse toktene er å kartlegge den geografiske fordeling av gytemoden torsk og å fremskaffe mål for antall fisk i hver aldersgruppe samt gjennomsnittslengde, vekt, kjønn og modningsgrad for hver aldersgruppe. Det blir utarbeidet mengdeindekser på grunnlag av akustiske målinger samt arts- og størrelsessammensetningen i trålfangstene. Disse undersøkelsene er svært nyttige i bestandsanalysene og -vurderingene i ICES, men vi mangler fortsatt kunnskap om en del basale prosesser i forbindelse med torsken sin gyting i Lofoten. Derfor blir temperatur og saltholdighet målt flere ganger for dagen, det blir tatt håvtrekk for å samle inn egg, og det blir utført genetiske analyser for å skille mellom kysttorsk og skrei.
Vi merker også fisk for å se på gyteadferd og vandringsmønster. I de følgende tre ukene vil vi prøve å beskrive noe av det arbeidet som blir utført i løpet av et slikt tokt, om livet om bord på et forskningsfartøy og fortelle litt om det vi i dag vet om torskens biologi og atferd.
|