Hopp til hovedteksten
Blåkveite
Foto: Ole Thomas Albert
Utskriftsvennlig versjon

Nordøstarktisk blåkveite

Anbefalt kvote 2018: 23 000 tonn
Anbefalt kvote 2017: 19 800 tonn
Avtalt kvote 2017: 24 000 tonn

ICES sitt råd

ICES anbefaler ifølge føre-var tilnærming, at fangst for hvert av årene 2018 og 2019 ikke overstiger 23 000 tonn.

Historisk bestandsutvikling

Samlet fangst av blåkveite var fra 2000-2010 i gjennomsnitt 15 500 tonn, men har økt siden til 25 000 tonn i 2016. Rekrutteringen av ettåringer er veldig varierende, og gode årsklasser kan ikke spores etter 2010. Beregnet total biomasse viste en økende trend etter 1992 og fram til 2014, men viser slak nedadgående trend etter det. Fangsttrykk har variert en del med en økende trend de siste åtte årene fra et relativt sett lavt nivå i 2009.

Bestandens tilstand

Totalbiomassen er forholdsvis høy, og bestanden vurderes til å ha full reproduktiv kapasitet.

Ventet bestandsutvikling

Ventet bestandsbestandsutvikling neste 5 år beregnet med gitt fangstintensitet i 2017.

Bakgrunn

Fangst 2018 (tonn)

Fangst rate (2018-2021)

Gjennomsnittlig fangst (2018-2021)

Biomasse for 45cm+ den 1. januar 2022

%  45cm+ biomasseforandring 2018-2022

FI2017

23 000

0,039

21800

525 000

- 21%

*FI = Fangstintensitet. NB. Fangstintensitet i antall og fangst rate i tonn. Disse har derfor ikke lineært sammenheng.

Kvaliteten på bestandsvurderingen

I bestandsberegningen brukes en alders/lengde basert Gadget modell, men på grunn av uoverensstemmelser om aldersbestemmelse er modellen kun tilpasset ved bruk av lengdedata. Dette fører til usikkerhet i beregning av absolutt nivå på modellert biomasse og fangstrate, og i rekrutteringsmønster. Topper i rekruttering identifiseres av modellen, i samsvar med lengdefordelinger i tokter, men svake årsklasser kan være underestimert. Ingen av toktene dekker hele utbredelsesområdet alene, og dette medfører utsikkerhet i beregningene.

I samsvar med ICES’ prosedyrer for bestander med sporadisk rekruttering og lav fangstintensitet, brukes som Bpa (føre-var biomasse) i dagens rådgiving den laveste observerte bestandsstørrelse som har gitt god rekruttering. Det finnes indikasjoner for god rekruttering ved lavere bestandsbiomasse i tiden før den perioden som modellen dekker, så Bpa er sannsynligvis forsiktig antatt.

Saker relevant for rådet

I fravær av både fangstregler og beregnet MSY (maksimalt vedvarende utbytte), er rådgivingen i forhold til en alternativ tilnærming. Gitt sen rekruttering til fiskeriene klarer modellen å frembringe 5-årig framskriving av fangstbar biomasse (45 cm +). Rådet baserer seg på å forbli over Bpa i denne 5-års perioden. Historisk har kvoter blitt satt høyere enn rådgivingen tilsier, og fangstene overskredet kvotene. Hvis denne trenden fortsetter vil det undergrave grunnlaget for den vitenskapelige rådgivingen, og kan ikke betraktes føre-var.

Dette er en langlivet, lavproduktiv art som tilsier lavt fangstpress og bestanden er i dag relativt stabil. Det er derfor ikke behov for årlig oppdatering av rådgivingen. I tillegg blir ett av toktene, som spiller nøkkelrolle i beregningene, kun gjennomført hvert andre år. ICES gir råd for en toårs periode.

Rådgivingsgrunnlaget blir sannsynligvis revurdert etter hvert som modellen blir mer utviklet. Beregning av både bestand og fangstrykk før 1992 kan gi betre grunnlag for referanseverdier, og evaluering av MSY og fangstregler.

Nøkkeltall

Føre-var biomasse (Bpa): 500 000 tonn. Fangstbar biomasse (lengde ≥45 cm) i 1995, som er laveste observerte bestandsstørrelse som har gitt god rekruttering.

Standardplott

 

Blaakveitetabell.jpg

 

Havforskningsinstituttets kommentarer

Havforskningsinstituttet støtter rådgivningen fra ICES.