Hopp til hovedteksten
Kongekrabbe
Utskriftsvennlig versjon

Kongekrabbe - bestandsvurdering og rådgiving 2012

Havforskningsinstituttet anbefaler at kongekrabbekvoten settes til 900 tonn i 2013, for å sikre lavest mulig spredning. Det innebærer at det er under 25 prosent sannsynlighet for at bestanden blir mindre enn føre-var-grensa for stengning av fisket .

Forvaltningsmål

FKD har definert målsetninger for kongekrabbeforvaltningen i - og utenfor det kvoteregulerte området. Innenfor: å opprettholde et langsiktig kommersielt fiskeri samtidig med at spredningen vestover begrenses til et minimum. Utenfor: holde en lavest mulig krabbebestand gjennom et fritt fiskeri.

Basis for rådgivningen

Spredningen ut fra kvoteregulert område er primært avhengig av tettheten av krabbe og vil øke med økende bestand. Lav spredning forutsetter derfor en lav bestand. Når bestanden i kvoteregulert område reduseres for å minske spredningen, øker samtidig variasjonen i rekruttering og i utbyttet i fisket. FKD har ikke definert hvordan denne ”balansen” mellom spredningsrisiko og stabilitet i fisket skal vektes. Havforskningsinstituttet har valgt følgende referanser som basis for rådgivningen:

  • Variasjonen i langtidsutbytte øker kraftig ved fiskedødeligheter over 1.7Fmsy (Figur 8B).
  • En beskatning større eller lik 1.7Fmsy er assosiert med en stående bestand som er mindre eller lik 15 % av maksimal bestandsstørrelse (bærekapasiteten) eller det samme som 0,3Bmsy.
  • En bestandsstørrelse mindre eller lik 0,3Bmsy er for andre bestander (f.eks. reke) regnet som en føre var grenseverdi (Blim) hvor det er stor risiko for rekrutteringssvikt og fisket bør stoppes.

Rådgivning for 2013
For å sikre lavest mulig spredning bør bestanden beskattes relativt hardt. En fiskedødelighet på 1,7Fmsy tilsvarende en gjennomsnittlig stående bestand på 0,3Bmsy, markerer en øvre grense hvor variasjonen i forventet utbytte stiger kraftig. Havforskningsinstituttet anbefaler at fangstene av hankrabbe i 2013 ikke overstiger 900 tonn, hvilket tilsvarer en beskatning på 1,7Fmsy (median). Dette innebærer en sannsynlighet mindre enn 25% for at bestanden blir lavere enn Blim i 2013. Alternative fangstopsjoner med tilhørende fremskrivninger og risikoberegninger er gitt i tabell 3.

Supplerende kommentarer
Beregningene som danner basis for rådgivningen forutsetter bl.a. at:

  • minstemålet på 130 mm skjoldlengde opprettholdes,
  • bærekapasiteten for kongekrabbe i det kvoteregulerte område ikke har endret seg vesentlig over den modellerte perioden 1975-2012.
  • bestanden ikke ekspanderer i vesentlig grad ut over gjeldende kvoteregulert område.

Mengden hunnkrabber over 130 mm skjoldlengde er for tiden så pass lav at separat kvoteanbefaling på hunnkrabber ikke er relevant.

Nyere forskning indikerer at den ensidige beskatningen av store hannkrabber kan ha bidratt til en betydelig reduksjon i reproduksjonspotensialet i kongekrabbebestanden.

Status 2012, oppsummert

Bestandsstørrelse
Bestanden av fangstbare hannkongekrabber (Cl ≥ 130 mm) i norsk sone har vist en nedadgående trend siden 2004. I 2012 er bestanden estimert til å være på et relativt lavt nivå (0,43Bmsy).

Fiskeridødelighet
Fiskedødeligheten økte jevnt fra oppstarten av fisket i 1994 til i 2007. Etter dette har den ligget høyt og over det som gir et maksimalt langtidsutbytte (Fmsy)

Produksjon
Bestandens nettoproduksjon (biomasse som er tilgjengelig for fisket) er ca 67 % av MSY.

Stabilitet
Fisketrykket er høyt og kan ikke økes ytterligere uten at risikoen for økt variasjon i forventet fremtidig utbytte stiger kraftig.

Beskatningsmønster
Det fiskes ensidig etter store hanner. Dette kan ha negativ effekt på reproduksjonspotensialet

Spredning
Spredningen av kongekrabbe vest for det kvoteregulerte området er betydelig redusert siden 2010. En lav kongekrabbebestand anses som primære årsak i tillegg til det frie fisket og desimeringsfisket vest for Nordkapp. Det er sannsynligvis kjønnsmodne hunnkrabber som bidrar mest til spredningen av kongekrabben. Det er derfor viktig å holde hunnkrabbebestanden på et lavt nivå.

Økosystem
Det er ikke fremkommet nye resultater fra studier på effekter av kongekrabben på bunnøkosystemet i 2012, men data er under bearbeidelse og vil bli publisert i løpet av kommende år. Planene for 2013 er å utvide overvåkingen av krabbens effekter på bunnfaunaen til flere geografiske områder i det kvoteregulerte området.

Bestandstaksering

Datagrunnlag
Bestandstakseringen er basert på fangstdata fra fisket (Fig. 1) samt to forskningstokt:

  • Bestandskartlegging av kongekrabbe i Varangerfjorden, Tanafjorden, Laksefjorden og Porsangerfjorden med trål og teiner, i september 2000-2012
  • Bestandskartlegging av kongekrabbe i åpne havområder i kvoteregulert område med teiner, i september 2000-2012

Målinger av mengde, størrelses- og kjønnssammensetning foretas via disse toktene. Indeks for bestandsstørrelse beregnes basert på fangst av kongekrabbe fra undersøkelsene med trål i fjordene og teiner i åpne havområder (metodikken er beskrevet i Hvingel et al 2012). Beregnede bestandsindekser fra toktene anvendes som vesentligste input i en populasjonsdynamisk modell som anvendes til estimering av bestandsutvikling, -status, prognoser og risikoanalyser (se Bestandsutvikling og framskriving).

KongeKrabbe_fig1.jpg

Figur 1. Registrerte landinger av Kongekrabbe fra norsk sone.

Trål og teinetokt Varanger – Porsanger
Fjordene i Øst-Finnmark ble i 2012 undersøkt ved et tokt i tidsrommet 3. – 14. september. Den tilgjengelige tokttiden var noe kort til å dekke alle fjordene tilfredsstillende. Vi valgte derfor å gjennomføre en begrenset innsamling fra Porsangerfjorden, og data derfra er derfor mer usikker sammenlignet med de andre fjordene. Det ble til sammen gjort 104 tråltrekk som danner grunnlaget for bestandsestimeringene i fjordene. På det samme toktet ble det fisket med teiner på 16 stasjoner.
Dette toktet gjennomføres samtidig med at fisket etter kongekrabbe pågår, og i 2012 ble deler av fjordene Varanger, Tana og Laksefjord stengt for krabbefiske i de tidsrommene vi gjorde undersøkelsene. Med noen unntak fungerte denne stengingen godt og vi kunne gjennomføre de trålstasjonene vi hadde behov for. Imidlertid var det noen fiskere som av forskjellige årsaker ikkehadde fjernet/flyttet krabbebruket fra de områdene som var stengt. Dette var spesielt utbredt i Laksefjorden noe som førte til at vi ikke fikk gjort tilfredsstillende undersøkelser i indre deler av denne fjorden (figur 2).

KongeKrabbe_fig2.jpg

Figur 2. Trålstasjoner og fangstmengde av kongekrabbe i fjordene i det kvoteregulerte området, i krabbetrål høsten 2011.

Teinetokt på strekningen Delelinjen – 26o Ø
Utbredelsen av kongekrabbe i de åpne havområdene i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark er i hovedsak innenfor en avstand fra land på 15 – 20 nm. Det er først og fremst i områdene øst for Nordkyn de største forekomstene av kongekrabbe har vært tidligere, mens tettheten av krabbe har vært langt lavere mellom Nordkyn og vestgrensen for det kvoteregulerte området. For å optimalisere ressursbruken valgte vi i 2012 å konsentrere kartleggingen av bestanden innenfor en linje fra land på ca 20 nm, og øst for ca 27o Ø. Transekter med teinestasjoner langs forhåndsbestemte lengdeparaleller med 10 nm mellomrom ble avfisket i hele området (figur 3). Det ble benyttet samme teinetype som i det ordinære krabbefisket og stasjonene var lagt med 1 – 3 nm mellomrom.
På grunn av den geografiske fordelingen av kongekrabben i norsk sone antar vi at estimatene av krabbe innenfor 20 nm fra land omfatter det aller meste av kongekrabbebestanden i det kvoteregulerte området. Selv om arealet for kvoteregulert område ble betydelig utvidet nord og østover i 2011 er det lite som tyder på at det er kongekrabbemengder av betydning i de ”nye” områdene.

KongeKrabbe_fig3.jpg

Figur 3. Kart over stasjonsnett og fangstmengde av kongekrabbe i området Østhavet fra toktet med leiefartøy og fra økosystemtoktet høsten 2012. Se indeksvinduet for forklaringer.

Beregningsmetodikk
Data fra tokt og fiskeri kalibreres i en matematisk modell som brukes til å beskrive bestandsutvikling, lage prognoser og risikoanalyser (modellen er beskrevet i Hvingel and Kingsley 2006).

Modellen beregner bestandsstørrelser i relative- i stedet for absolutte verdier. MSY (maksimalt langtidsutbytte) anvendes som referansepunkt. I det følgende angis både bestandsstørrelse og fiskedødelighet på en relativ skala hvor verdien 1 svarer til hhv. den biomasse og den fiskeridødelighet som korresponderer til MSY (Fig. 4). Denne metoden reduserer usikkerheten i beregningene med 60-70 % sammenlignet med tradisjonell metode.

Referansepunkter som benyttes i beskrivelsen av bestandsstatus og beskatningsgrad:

  • MSY = Maksimalt langtidsutbytte (Maximum Sustainable Yield) eller maksimal produksjon.
  • Bmsy = Bestandsstørrelse (biomasse) som gir MSY. I modellen er denne en relativ verdi lik 1.
  • Bærekapasiteten = den maksimale bestandsstørrelsen som økosystemet kan opprettholde i fravær av fiskeri. I modellen er denne en relativ verdi lik 2.
  • Blim= 0,3Bmsy (føre var grenseverdi for bestandsstørrelse, vanligvis en grense for stenging av fisket). Denne grenseverdien anvendes på andre bestander f.eks. reke og foreslås som foreløpig gjeldende også for kongekrabbe.
  • Fmsy = Fiskedødelighet (beskatningsgrad) som gir MSY, dvs den beskatning som driver bestanden mot Bmsy.
  • 1.7Fmsy er den fiskedødelighet (beskatningsgrad) som driver bestanden mot Blim (0.3Bmsy).

KongeKrabbe_fig4.jpg

Figur 4. Bestandens nettoproduksjon (y-aksen) i relasjon til bestandsstørrelsen (x-aksen).


Bestandsutvikling, fiskedødelighet og produksjon
Etter perioden med introduksjon av kongekrabben (1960 og 70-tallet) har bestanden av krabbe økt til godt over Bmsy i 2003-04 (figur 5 A). I takt med den økende fiskedødeligheten utover 2000-tallet (figur 5 B) er bestanden deretter redusert til et nivå som i dag er estimert til ca en fjerdedel av systemets bærekapasitet. Fiskedødeligheten økte jevnt fra oppstarten av fisket i 1994 til i 2007. Etter dette har den ligget høyt og over det som gir et maksimalt langtidsutbytte (Fmsy) (figur 5 B).

KongeKrabbe_fig5.jpg

Figur 5. Utvikling i relativ bestandsstørrelse av kongekrabbe ≥130 mm i norsk sone 1975 – 2012 (A), og fiskedødeligheten (B) i samme periode. Stiplete horisontale linjer angir henholdsvis biomassen (Bmsy) og fiskedødeligheten (Fmsy) som gir maksimalt langtidsutbytte.
012Production MSY 0.5MSY 0.3Bmsy Bmsy=bestandsstørrelsen (biomasse) som gir maksimal produksjon (MSY) 0.3Bmsy=Blim (føre var referanse) Bestandsstørrelse

Fangstene falt fra 2011 til 2012 (Fig. 1) og bidro til en reduksjon i fiskeridødeligheten (Tabell 2). Fiskeridødeligheten er dog stadig relativ høy og bestanden fortsetter nedgangen og er i 2012 estimert til 0.43Bmsy med en risiko på 24% for å være under Blim (Tabell 1).

Tabell 1. Bestandsstatus for kongekrabbe i norsk sone 2011-2012 relativ til sett av referansepunkter (se avsnitt om referansepunkter for beskrivelse av disse). Risiko er gitt som beregnete sannsynligheter i %.

KongeKrabbe_tab1.jpg

Den gjennomsnittlige maksimale årlige produksjon (MSY) ble estimert til ca 1400 tonn (tabell 4). Bestandsstørrelsen i norsk sone i dag ble estimert til å være 43 % av det nivå som gir MSY, hvilket innebærer at bestanden produserer bare ca 67 % av MSY; eller en årlig produksjon på ca 925 tonn (median).

Tabell 2. Gjennomsnittlig årlig produksjon (utbytte) i tonn ved tre bestandsstørrelser Blim (se tekst) B2012 (estimert median biomasse 2012) og Bmsy (se tekst) som % av maksimum (MSY).

KongeKrabbe_tab2.jpg

Fremskriving
Ulike fangstopsjoner for 2013 ble analysert (Tabell 3). Ved fangster opp til 900 tonn er det mindre enn 25 % risiko for at bestanden i 2013 falder under Blim. Fangster av denne størrelsesorden (900 tonn) vil være assosiert med relativ høy estimert fiskeridødelighet med median på 1,7Fmsy (Tabell 3) og det er fortsatt en stor sannsynlighet for at bestanden vil 

Tabell 3. Analyserte fangstopsjoner 2013 for kongekrabbe i norsk sone. Konsekvens av ulike fangster er gitt som status relativ til sett av referansepunkter (se avsnitt for beskrivelse av disse). Risiko er gitt som sannsynlighet i %.

KongeKrabbe_tab.3.jpg

Andre vurderinger
Modellen som benyttes i utviklingen av bestandsråd er best til å estimere gjennomsnittlig bestandsutvikling over tid store og plutselige endringer i rekruttering vil derfor ikke fanges tilfredsstillende opp i modellfremskrivningene. Mengden av krabber større enn ca 70 mm skjoldlengde fanges representativt på våre tokt, slik at eventuelle store endringer i fremtidig rekruttering til fisket kan registreres i størrelsesfordelingen av krabber mellom 70- og 130 mm. For første gang på flere år ble det registrert en topp i størrelsesfordelingen av mindre krabber i fjordene i 2012 (figur 6). Dette økte antallet av krabbe i størrelsesgruppen mellom 60 og 75 mm skjoldlengde ble gjort i Varanger og Laksefjorden, mens det ikke ble gjort noen slike registreringer i Tanafjorden. Denne toppen i størrelsesfordelingen kan representere en årsklasse som er sterkere enn de omkringliggende, og kan indikere en økt rekruttering til fangstbar bestand om ca 4 – 5 år. I de åpne havområdene ble det registrert få små kongekrabbe, noe som sannsynligvis har sammenheng med at det her kun fiskes med teiner og at det i hovedsak opereres på dypere områder (figur 7).

Fisket foregår på store hannkrabber og størrelsesfordelingen i fjordene i 2012 viser at det er få store hanner igjen i bestanden (figur 6). Den fangstbare delen (større enn minstemålet) utgjøres hovedsakelig av krabber som har vokst seg inn i denne gruppen ved siste skallskifte. I de åpne havområdene (figur 7) er det noe flere store hanner, men hovedinntrykket er det samme som i fjordene.

KongeKrabbe_fig6.jpg

Figur 6: Størrelsesfordeling hos hann-kongekrabber fra toktet i fjordene høsten 2012. Stiplet vertikal linje angir minstemålet for fiske på 130 mm skjoldlengde.

KongeKrabbe_fig6.jpg

Figur 7: Størrelsesfordeling hos hann-kongekrabber fra toktet i åpne havområder høsten 2012. Stiplet vertikal linje angir minstemålet for fiske på 130 mm skjoldlengde.

Det er knyttet stor usikkerhet til hva effekten av det relativt lave minstemålet vil være på framtidig rekruttering. Et PhD arbeid som ble levert høsten 2012 viste at den ensidige beskatningen av store hannkrabber sannsynligvis har bidratt til en kraftig reduksjon i reproduksjonspotensialet i kongekrabbebestanden i norsk sone. En ytterligere reduksjon i minstemålet vil muligens forsterke denne effekten.

Forvaltningsperspektiver
Utbytte, bestandsstørrelse, forventet stabilitet i utbyttet og fangstrate påvirkes av intensiteten i beskatningen av bestanden over tid. Dette ble undersøkt ved en simulering av utviklingen i bestanden og forventet utbytte ved ulike fiskedødeligheter (figur 8). Ved økende fiskedødelighet vil utbyttet øke til et maksimum for så å gå ned (figur 8 A). Samtidig vil den stående bestanden reduseres kontinuerlig. I takt med at fiskedødeligheten øker og bestanden faller, øker variasjonen i forventet utbytte (figur 8 B). Den største endringen skjer ved fiskedødeligheter mellom 1,5-1,7Fmsy og variasjonen i utbytte øker kraftig over 1,7Fmsy. Fangstratene (figur 8 C) faller proporsjonalt med økningen i fiskedødeligheten. Simuleringene illustrerer at beskatningsgraden regulerer en ”balanse” mellom størrelse og stabilitet på forventet utbytte, og størrelsen på stående bestand.

KongeKrabbe_fig8.1.jpg

KongeKrabbe_fig8.2.jpg

KongeKrabbe_fig8.3.jpg

Figur 8. Sammenhenger mellom forskjellig nivå for fiskedødelighet, og indekser for utbytte og bestandsstørrelse (A), variasjon i forventet utbytte og bestandsstørrelse (B), og fangstrater i fisket. Vertikale stiplede linjer angir hvor (interkvartil intervall) krabbefisket befinner seg i 2012.


Spredning og økosystemeffekter


Spredning
I juni 2012 ble det utført et teinetokt for kartlegging av utbredelse og spredning av kongekrabbe vest for 26o Ø. I alt 60 stasjoner ble undersøkt hvor lenker á tre teiner ble vatnet i ca 24 timer. Figur 1 viser oversikten over stasjonene og det ble til sammen fanget 59 krabber på hele toktet. På grunn av at data rapportert fra det frie fisket er av for dårlig kvalitet til å beregne fangst per innsats, valgte vi også å dekke områdene nært vestgrensen for det kvoteregulerte området i 2012. Siden tettheten av krabbe er høyere nært vestgrensen ble derfor også antallet krabber tatt på toktet i 2012 betydelig høyere enn i 2011 (59 mot 16 i 2011).

Resultatene fra toktet indikerer at det ikke er noen endringer i spredningssituasjonen for kongekrabbe i det ”frie” området vest for Nordkapp (figur 9). Det er fortsatt ansamlinger av krabbe både like vest for vestgrensen (Måsøyområdet) og i enkelte småfjorder på yttersida av Sørøya. Fangstratene i disse områdene er likevel lave sammenlignet med nivået i det kvoteregulerte området. En kjenner ikke til at det finnes noen fysiske eller havklimatiske begrensninger for en videre spredning og den mest nærliggende forklaringen er derfor at det frie fisket sammen med utryddingsfisket har hatt en effekt. Det er likevel tidlig å konkludere. Enkeltkrabber vil fortsatt kunne ”unnslippe” fisket i det frie området vest for 26o Ø og gi opphav til nye lokale populasjoner lenger vest, uansett hvor stor innsatsen i utrydningsfisket er. Det rapporteres også jevnlig om fangst av enkeltkrabber lenger vest både i Finnmark og Troms.

KongeKrabbe_fig9.jpg

Figur 9. Fangster av kongekrabbe fra et teinesurvey gjennomført i juni 2012.

Det kan også se ut til at spredningen av kongekrabben vestover ved at fartøyer tar den med og slipper den levende ut, er minimal i dag sammenlignet med situasjonen for 10 – 15 år siden. Denne spredningsvektoren kan ikke utelukkes, men det ser ut til at de fleste har forstått at slike handlinger er uønsket og ulovlig.

Modeller har vist at transport av larver vestover fra klekkinger i det kvoteregulerte området er sannsynlig, men det gjenstår å verifisere denne hypotesen. Ansamlinger av småkrabbe i Sandøyfjorden på yttersida av Sørøya faller imidlertid godt sammen med prediksjonene fra larve – spredningsmodellen (figur 9).

På verdensbasis er ballastvann den viktigste spredningsvektoren av fremmede arter. Det er derfor også en potensiell mulighet for at larver fra Øst-Finnmark kan spres til andre deler av kysten via ballastvann. En kjenner imidlertid ikke til bruken av ballastvann i kysttrafikken i Nord-Norge.
Vår vurdering er derfor at det er utvandring av stor krabbe som utgjør den største spredningsrisikoen vestover og en slik utvandring ser ut til å være relatert til nivået på krabbetettheten i de områdene det vandres fra.

Spredningen av kongekrabbe nordover blir ikke overvåket med egne tokt. Siden alle indikasjoner så langt viser at det er lite kongekrabbe i de åpne havområdene i norsk sone utenfor 15 – 20 nm, har vi ikke prioritert å gjennomføre egne tokt i dette området, men benytter bifangstdata av krabbe i bunntrål fra det årlige økosystemtoktet fra disse områdene. Trålstasjonene tatt på økosystemtoktet i norsk sone og sør for 71o 30’ N er vist i figur 3, og viser at det ikke ble tatt fangster av kongekrabbe utenfor ca 12 nm av land.

Effekter av kongekrabben på økosystemet
På toktet i fjordene i september 2012 gjenbesøkte vi de faste stasjonene for sampling med bomtrål i hver av de store fjordene for å overvåke tilstanden i bunndyrsamfunnene. Disse stasjonene blir tatt årlig for å undersøke om effekten av kongekrabben på bunndyrsamfunnene endrer seg over tid dersom tettheten av kongekrabbe i et område endrer seg. Denne tidsserien er foreløpig bare på to år og det er lite sannsynlig at eventuelle endringer vil kunne sees i løpet av så kort tid.

Det er ikke fremkommet nye resultater fra studier på effekter av kongekrabben på bunnøkosystemet i 2012, men data er underbearbeidelse og vil bli publisert i løpet av kommende år. Planene for 2013 er å utvide overvåkingen av krabbens effekter på bunnfaunaen til flere geografiske områder i det kvoteregulerte området, under forutsetning av tilgjengelige ressurser.