ICES-forvaltningsråd for fiskerienei i 2005, inklusiv Havforskningsinstituttets kommentarer. Versjon 21/10-2004
Innhold:
• Innledning
• Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå
• Lodde i Barentshavet
• Makrell
• Vestlig taggmakrell
• Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanal
• Hyse i Nordsjøen og Skagerrak
• Hvitting i Nordsjøen og Den østlige engelske kanalen
• Sei i Nordsjøen og vest av Skottland
• Tobis i Nordsjøen
• Øyepål i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat
• Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen
• Breiflabb i Kattegat/Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland
Innledning
Det internasjonale havforskningsråd (ICES) rådgivende komité for fiskeri (ACFM) kunngjorde den 18.10.04 sine anbefalinger om forvaltning og fiskekvoter av ovenfor nevnte bestander for 2005. ACFM kommer sammen to ganger i året (mai og oktober) for å kvalitetsikre arbeidet til ICES sine mange arbeidsgrupper for så å gi praktiske, vitenskapelige, forståelige og omforente råd om forvaltning og fiskekvoter til myndighetene i 19 medlemsland. ICES gir i dag forvaltningsråd for ca. 135 bestander av fisk og skalldyr i det nordøstlige Atlanterhav. Forvaltningsrådene gis både som konkrete kvoteanbefalinger, kvoteopsjoner, og mer kvalitative kommentarer og anbefalinger, avhengig av bestandssituasjonen og kunnskapen om de enkelte bestandene.
Havforskningsinstituttet har i dette notatet oversatt til norsk anbefalingene og rådene fra høstmøtet til den rådgivende komiteen (ACFM) i ICES.
For norsk vårgytende sild, nordsjøsild, kolmule, norsk-arktisk torsk og de andre store bunnfiskbestandene i Norskehavet og Barentshavet vises det til tilsvarende notat utarbeidet etter vårmøtet til ACFM som behandlet disse bestandene, og som kan leses på . Se ellers ICES sin webside for alle bestander som ICES gir råd om.
Nye begreper
Nye begreper for å beskrive tilstand og høstningsnivå av fiskebestander
I forbindelse med vårens offentliggjøring av råd for fiskebestander bestemte Det internasjonale råd for havforskning (ICES) å bruke nye begrep for å beskrive tilstanden og høstningsnivåene til bestandene. Tidligere nyttet ICES følgende begrep for å beskrive tilstanden til en gytebestand:
”utenfor sikre biologiske grenser” når gytebestandsnivået var beregnet til et nivå som med en økt sannsynlighet kunne gi sviktende rekruttering, (under føre-var-nivået, Bpa)
”innenfor sikre biologiske grenser” når gytebestandsnivået var beregnet til et nivå som med svært lav sannsynlighet ville gi sviktende rekruttering dersom alle andre faktorer som påvirker rekrutteringen er gunstige, (over føre-var-nivået, Bpa).
Dette var de såkalte føre-var grenseverdiene for tilstanden i bestandene og som fiskeriforvalterne brukte til å regulere etter. Begrepene kunne imidlertid lett misforståes til å bety at en bestand var i biologisk fare eller utrydningstruet, dersom den var utenfor sikre biologiske grenser. Dette forekommer svært sjeldent blant høstede fiskebestander.
For høstingsnivået karakteriserte man bestanden som ”høstet utenfor sikre biologiske grenser” når fiskedødeligheten var beregnet til å være over føre-var-nivået (Fpa).
Føre-var grenseverdiene; Bpa , Blim, Fpa og Flim, har imidlertid en viktig funksjon i å beskrive risiko i forbindelse med en bestands produksjonsevne og høstingsnivå.
Nye begrep for å beskrive tilstanden til en gytebestand:
Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, sier ICES nå at bestanden har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over Bpa-nivået). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige.
Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, sier vi at den har risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under Bpa-, men over Blim- nivået). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering.
Når gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sier vi at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under Blim-nivået).
Nye begrep for å beskrive høstningsgraden:
Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre var nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig.
Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over føre var nivået (Fpa), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (Flim), sier vi at det er risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (Bpa).
Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (Flim), sier vi at bestanden høstes ikke bærekraftig.
Lodde i Barentshavet
ICES-anbefalinger og kommentarer
Status
Den modnende delen av loddebestanden i Barentshavet ble mengdemålt i oktober 2004 til å være 290 000 tonn og bestanden anses å ha redusert reproduksjonsevne. Selv om det ikke fiskes er det beregnet at den modnende bestanden vil reduseres til ca 120 000 tonn ved gytetidspunktet (april 2005). Nedgangen skyldes at både torsk og sjøpattedyr vil beite på loddebestanden fra oktober i år og fram til gyting.
Den norsk-russiske fiskerikommisjonen vedtok under sin 31. sesjon høsten 2002, en forvaltningsplan som innebærer at fisket skal reguleres slik at biomassen som får lov å gyte skal ha 95% sannsynlighet til å være over en nedre grenseverdi (Blim). Denne grenseverdien er satt til 200 000 tonn, som er noe mer enn den laveste gytebestanden (1989) som har produsert en svært god årsklasse.
Forvaltningsråd
ICES konstaterer at selv uten et fiske er det svært stor sannsynlighet for at gytebestanden ved gytetidspunktet (april 2005) vil falle under Blim, og anbefaler at den vedtatte forvaltningsplanen følges.
Gytebestanden i 2005 vil bestå av årsklassene 2001 og 2002, som begge er svake. Resultatene fra loddelarvetoktet og 0-gruppetoktet i 2004 viser at 2004 årsklassen på yngelstadiet er mindre tallrik enn langtidsmiddelet.
Det er beregnet at i perioden 1984-2002 har torskens årlige konsum av lodde variert mellom 0,2 og 3,0 mill tonn. Ungsild spiser loddelarver, og det antas at den relativt store ungsildbestanden i Barentshavet i periodene 1984-1986 og 1992-1994 var årsaken til de dårlige loddeårsklassene i de samme periodene. Det ble funnet store mengder ungsild, særlig fra 2002-årsklassen, i Barentshavet høsten 2004. Det ventes fortsatt en stor bestand av ungsild i Barentshavet i 2005.
HIs anbefalinger og kommentarer
HI støtter ICES sin anbefaling om at det ikke bør fiskes lodde i Barentshavet i 2005. Dette er også i tråd med forvaltningsplanen vedtatt av Den norsk-russiske fiskerikommisjonen under sin 31. sesjon, høsten 2002.
Nøkkeltall
Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 200 000 tonn
Mål for gytebestandsnivå (Btarget) = ikke bestemt
Føre var-gytebestandsnivå (Bpa) = ikke bestemt (ikke relevant)
Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) = ikke bestemt (ikke relevant)
Føre var-fiskedødelighetsnivå (Fpa) = ikke bestemt (ikke relevant)
Ventet gytebestand 2005 ved 0 fangst i 2005 = ca 120 000 tonn
TAC (2004) = 0
Makrell
ICES-anbefalinger og kommentarer
Status
Makrell forvaltes som en bestand, nordøstatlantisk makrell, som består av tre gytekomponenter, en vestlig, en sørlig og Nordsjøkomponenten. Bestanden vurderes å ha risiko for redusert reproduksjonsevne (under Bpa), samtidig som den høstes ikke bærekraftig ( over Flim).
De sørlige og vestlige komponentene ble målt ved eggtokt i år. Disse målingene gjennomføres hvert tredje år. Eggmålingen viser at bestanden har avtatt siden 1998. Den nye bestandsberegningen, som inkluderer siste gytebestandsmåling samt fangstallene, viser at gytebestanden, var knapt 2 millioner tonn i 2004. Dette er vel 300 000 tonn lavere enn Bpa. I 2003 ble det fisket 617 000 tonn makrell i forhold til anbefalt kvote på 542 000 tonn som tilsvarer føre-var fiskedødeligheten. Den avtalte kvoten var 583 000 tonn. ICES regner med at det blir fisket 550 000 tonn makrell i 2004. Den nye oppdaterte bestandsberegningen avviker fra bergningene i 2003 og gir en langt mer pessimistisk oppfatning av bestandsutviklingen. Dette skyldes blant annet den nye gytebestandsmålingen i 2004. Beregningene i 2003 baserte seg på målingen i 2001 framskrevet med fangstene i 2001-2003. Beregningsmetoden er også endret noe siden 2003. Føre-var fiskedødelighet (Fpa) for makrell er beregnet til 0,17. EU og Norge er enige om å forvalte bestanden med en beskatning tilsvarende en fiskedødelighet på 0,15-0,20 dersom ICES ikke anbefaler noe annet.
Forvaltningsråd
ICES påpeker at det ikke ligger noe i avtalen mellom EU, Norge og Færøyene hvordan fisket skal reduseres når bestanden er lavere enn Bpa. Fiskedødeligheter i 2005 i intervallet 0,15-0,20 tilsvarer fangster på 320 000-420 000 tonn. Siden 2001 og 2002-årsklassene er relativt sterke, er bestanden med dette fangstnivå forventet å øke til 2,3-2,5 mill tonn i 2006. ICES anbefaler at omforente kvoter må dekke alle områder hvor nordøstatlantisk makrell fiskes. For å beskytte Nordsjøkomponenten som fortsatt er på et lavt nivå, anbefaler ICES å stenge Skagerrak, sentrale og sørlige Nordsjøen hele året samt at nordlige Nordsjøen stenges i perioden15. februar-31. juli.
En forvaltning som tar utgangspunkt i 3-års perioder virker som et lovende alternativ på grunn av at de fiskeriuavhengige data samles inn med 3 års mellomrom.
Det er et generelt inntrykk at det foregår et betydelig svart fiske på denne bestanden. Forvaltere oppfordres til å framskaffe pålitelig fangstdata.
HIs anbefalinger og kommentarer
Havforskningsinstituttet slutter seg til ICES sine råd for makrell. Den nye bestandsanalysen gir som nevnt en langt mer pessimistisk oppfatning av bestanden enn den ICES presenterte i fjor. Dette skyldes nok flere forhold:
- Analysen i fjor ble foretatt to år etter siste måling, bare justert forfangstdata
- Analysen inneholder nå et målepunkt til (eggtoktet 2004)
- Eggmålingene sees nå på som relative og ikke absolutte mål
- En underrapportering av fangst kan også forårsake at nedgangen i bestanden er større enn det som ble forventet av analysen i 2003.
For at det skal være mulig å gjennomføre fornuftige bestandsanalyser med dagens modellverktøy må fangststatistikken gjengi det virkelige uttaket av bestanden.
Nøkkeltall
Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = ikke bestemt
Føre var-gytebestandsnivå (Bpa) = 2,3 mill tonn
Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) = 0,26
Føre var-fiskedødelighetsnivå (Fpa) = 0,17
Avtalt fiskedødelighetsnivå: F = 0,15-0,20
Ventet fiskedødelighet i 2004: F = 0,29.
Ventet gytebestand i 2004: 1,97 mill t.
TAC for 2004 er 532.168 t, herav 148 700 tonn til Norge.
Vestlig taggmakrell
ICES-anbefalinger og kommentarer
Status
Bestandsberegning med tilfredsstillende kvalitet var ikke mulig i år. Dette gjelder selv om det ble gjennomført en måling av eggproduksjonen i 2004. Nye undersøkelser har vist at eggproduksjonen er et svært usikkert mål for gytebestanden i og med at det ser ut for at taggmakrell av samme størrelse og alder kan gyte varierende antall egg i forskjellige år. Denne variasjonen er det umulig å bestemme med dagens teknikk. Derfor kan samme eggmengde være gytt av ulike gytebestandsstørrelser. Bestandssituasjonen er derfor udefinert, men det synes klart at gytebestanden har avtatt siden 1988. Fisket etter yngre taggmakrell har økt sterkt de siste årene.
Bestanden har gått nedover siden den svært rike 1982 årsklassen var på sitt høyeste i 1988. Siden 1982 har ingen ny virkelig sterk årsklasse vist seg. I 2002 og 2003 har 2001 årsklassen gjort seg relativt sterkt gjeldende i fangstene. Det relativt sterke innslaget av 2001 årsklassen kan skyldes en sterk årsklasse, men kan også bare gjenspeile at fisket i ungfiskområdene har økt kraftig de siste årene. Det er i alle fall en bekymringsfull utvikling at fangsten av ung umoden taggmakrell er økende p.g.a.intnsivt fiske i ungfiskområdene.
Siden 2001 har fangstene hvert år vært ca 100 000 tonn større enn anbefalt.
Et stort internasjonalt forskningsprosjekt som nettopp er avsluttet, viser at denne bestanden har et noe større utbredelsesområde i sørlige del av Biscaya enn tidligere antatt.
Forvaltningsråd
ICES anbefalte at fangsten av vestlig taggmakrell ikke måtte overstige 130 000 tonn i 2004 og ser ingen grunn til å endre dette rådet for 2005. Siden bestanden har et større utbredelsesområde enn antatt, er anbefalingen utvidet til at fangsten ikke må overstige 150 000 tonn. Det anbefales også at det utvikles en forvaltningsstrategi som tar hensyn til fiske både på ungfisk og voksen fisk.
HIs anbefalinger og kommentarer
Havforskningsinstituttet støtter ICES sine anbefalinger
Nøkkeltall
TAC(2004) = Ingen internasjonal totalkvote.
EU setter kvoter i egen økonomisk sone, men de gjelder for områder som ikke samsvarer med utbredelsen av de enkelte bestandene. For det vestlige området er den 137 000 tonn i 2004.
Norsk fiske i norsk økonomisk sone er ikke kvotebelagt.
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanal
ICES-anbefalinger og kommentarer
Status
ICES klassifiserer bestanden til å ha sviktende reproduksjonsevne og at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden ble estimert til å være ca. 43 000 tonn i 2003 og den vil holde seg på det nivået i 2004. Gytebestanden er langt under Blim på 70 000 tonn. Årsklassene 2001-2003 er alle estimert til å være langt under middels styrke.
Beskatningsbegrensning i forhold til EU sin gjenoppbyggingsplan:
Ifølge planen til EU skal TAC ikke overstige 2004-nivå med mer enn 15 %. Dette vil medføre en 55 % reduksjon av fiskedødeligheten i forhold til nivået i 2003. Indikasjoner tyder på at dette vil kunne medføre en 30 % økning av gytebestanden fra 2005 til 2006 slik at gytebestanden vil komme over Blim.
Beskatningsbegrensning i forhold til høyt langtidsutbytte, lav risiko for utarming av produksjonspotensialet og økosystemeffekter:
Det er ikke blitt enighet om målreferansepunkter på denne bestanden, men langtidsutbyttet kunne blitt maksimalisert ved å fiske på et nivå som er 20 % av nåværende.
Beskatningsbegrensning i forhold til føre-var-grensen:
På grunn av lav bestandsstørrelse, dårlig rekruttering, fortsatt betydelige fangster [78 000 t i 2003], usikkerheten i bestandsberegningene og de store vanskelighetene med å kunne gi prognoser anbefaler ICES null fangst av torsk inntill estimatet av gytebestanden er over Blim eller at man observerer andre sterke bevis på gjenoppbygging.
Torsk tas hovedsakelig i et blandingsfiskeri. Se eget faktaark.
Fangstprognoser for 2005:
På grunn av usikkerheten i de siste års fangster blir det ikke presentert noen prognose for de nærmeste år. Det ble laget en del scenarioer, og den mest troverdige forutsetter en fangst i 2004 som er 40 % høyere enn TAC (2004). Den indikerer at det er nødvendig med en 50 % reduksjon av fiskedødeligheten i forhold til 2003 dersom gytebestanden skal bygges opp til Blim i 2006.
Prognosen for gjenoppbygging av gytebestanden er veldig sensitiv til forutsetningene i prognosen. En prognose med status quo fiskedødelighet antyder at det kreves en mye større reduksjon i fiskepresset (80 %) for å øke gytebestanden til Blim. En alternativ prognose som bruker IBTS-tokt indikerer at gytebestanden ikke vil øke til Blim selv med null fangst.
HIs anbefalinger og kommentarer
Havforskningsinstituttet er enig i at man må tilstrebe å holde fangsten av torsk i Nordsjøen lik null.
Nøkkeltall
Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 70 000 tonn
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa) = 150 000 tonn
Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) = 0,86
Føre-var-fiskedødelighetsnivå (Fpa) = 0,65
Totalkvote i Nordsjøen 2004 = 27 300 t
Norsk kvote i 2003 = 4 641
Hyse i Nordsjøen og Skagerrak
ICES-anbefalinger og kommentarer
Status
Basert på de siste estimatene av gytebestanden og fiskedødeligheten, klassifiserer ICES bestanden til å ha god reproduksjonsevne og til å være høstet bærekraftig. Gytebestanden i 2003 ble estimert til å være 460 000 tonn, og den er forventet å holde seg på dette nivået i 2004. Gytebestanden ligger godt over før-var-grensen på 140 000 tonn. Årsklassestyrken til 2001-, 2003-, og 2004-årsklassen er estimert til å være langt under gjennomsnittet.
Forvaltningsråd
Fiskedødeligheten i 2005 børe være lavere enn Fpa. Rådet for beskatning av denne bestanden er presentert i forhold til blandingsfiskerier (se eget faktaark).
Beskatningsbegrensning i forhold til høyt langtidsutbytte, lav risiko for utarming av produksjonspotensialet og økosystemeffekter:
Målreferansepunkter har ikke blitt bestemt for hyse i Nordsjøen. Den nåværende fiskedødeligheten på 0,2 er nær F0,1, som er en kandidat til målreferansepunkt.
Både bestanden og fangstene domineres av 1999-årsklassen, og årsklassene etter denne er til dels meget svake. Hyse blir generelt fanget i et blandingsfiske sammen med torsk og hvitting.
| Konsekvenser av ulike fangstnivå i 2005: |
| Fiskedødelighet | Fangst i Nordsjøen | Gytebestand i 2006 |
| 0,25 (=2004) | 43 000 t | 371 000 t |
| 0,35 | 61 000 t | 352 000 t |
| 0,70 (=Fpa) | 113 000 t | 297 000 t |
| 0,88* | 140 000 t | 268 000 t |
| * er ikke i samsvar med føre-var-tilnærmingen Ventet fiskedødelighet i 2004 = 0,25 HIs anbefalinger og kommentarerHavforskningsinstituttet vil påpeke at årsklassene som kommer etter den meget sterke 1999-årsklassen er meget svake. Dersom det ikke kommer en middels til sterk årsklasse i 2005 vil hysebestanden raskt kunne komme under Bpa. Dette sammen med den store sannsynligheten for torskebifangster tilsier at man bør være meget restriktiv ved kvotefastsettelsen. Nøkkeltall Sei i Nordsjøen og vest av SkottlandICES-anbefalinger og kommentarerStatus Beskatningsbegrensning i forhold til forvaltningsplanen: Beskatningsbegrensning i forhold til høyt langtidsutbytte, lav risiko for utarming av produksjonspotensialet og økosystemeffekter: |
| Fiskedødelighet | Landing i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland (2005) | Gytebestand (2006) |
| 0,29 (=2003) | 115 000 tonn | 274 000 tonn |
| 0,36 | 137 000 tonn | 252 000 tonn |
| 0,40 (=Fpa) | 150 000 tonn | 241 000 tonn |
| 0,44* | 161 000 tonn | 230 000 tonn |
| * er ikke i samsvar med føre-var-tilnærmingen Anbefalt kvote 2004: under 211 000 tonn Avtalt TAC 2004: 190 000 tonn Norsk kvote: 98 800 tonn HIs anbefalinger og kommentarerHavforskningsinstituttet anbefaler at fiskedødeligheten holdes på nåværende nivå (F= 0,29 som tilsvarer 115 000 tonn i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland i 2005). En EU-Norge arbeidsgruppe som ble avholdt våren 2004 for å vurdere langsiktige høstingsstrategier konkluderte med at en fiskedødelighet for sei på under 0.3 er fornuftig (gir bærekraftig høstingsnivå, høyt langsiktigutbytte, meget god sikkerhet mot at gytebestanden blir for lav samt at mulighetene for å stabilisere totalkvoten er langt bedre). Det er altså ingen langsiktige fordeler med en fiskedødelighet på over 0.3. Også seifiskeriet må ta hensyn til tilstanden i torskebestanden. Selv om det bare er påvist 2-3 % bifangst av torsk i seifiskeriet, vil en seikvote på 150 000 tonn kunne gi mer enn 4000 tonn i bifangst av torsk. Seifisket bør derfor drives i de perioder og områder hvor bifangsten av torsk er lavest. Nøkkeltall
ICES-anbefalinger og kommentarerStatus Forvaltningsråd Gytebestanden i 2006 er i stor grad avhengig av 2004-årgangen, som det ikke foreligger pålitelige estimat for. ICES kan derfor ikke frambringe prognoser som grunnlag for fastsettelse av maksimalkvote (TAC) for 2005. Fiskeriet bør til å begynne med forvaltes ut fra kontroll av fiskeinnsats. ICES vurderer at det er behov for overvåkning i sann tid under første del av fiskeriet i 2005 som grunnlag for å beregne nivået på bærekraftig fiskeinnsats. Bestandsstørrelsen kan beregnes tidlig i 2005 på grunnlag av analyse av data fra fiskeriet fram til og med uke 17 (i slutten av april basert på ca. fire ukers fiske). Det vil være behov for å beregne grensen for fiskeinnsats for resten av sesongen som vil sikre gjenoppbygging av gytebestanden til over føre-var-grensen (Bpa) i 2006. Dette forutsetter at en ad hoc arbeidsgruppe møtes før oppstart av fiskeriet i 2005 for å evaluere erfaringene fra overvåkningen i 2004, og utarbeide metodikk for overvåkning og forvatningsregime for fiskeriet i 2005 og for kommende år. En prognose med utgangspunkt i et konservativt rekrutteringsanslag antyder en reduksjon i fiskedødelighet på 40% relativt til 2004 tilsvarende en TAC på 200 000 tonn for at bestanden skal komme opp i Bpa i 2006. HIs anbefalinger og kommentarerHavforskningsinstituttet støtter ICES sitt råd om at gytebestanden, som nå er på et lavmål, må gjenoppbygges raskt og at det opprettes en ad hoc arbeidsgruppe som skal vurdere et system for beskatningskontroll ved kontinuerlig overvåkning av fisket. På bakgrunn av den alvorlige situasjonen for tobis finner imidlertid Havforskningsinstituttet grunn til å presisere at det må sikres raske beslutningsprosedyrer for å begrense fiskeriet dersom 2004-årsklassen skulle vise seg å være svak. Det er avgjørende at ad hoc arbeidsgruppen møtes i januar vurderer for å evaluere analysemetode (modeller), hvordan bestanden skal overvåkes og hvilke målemetoder som skal brukes på tokt. Dersom det viser seg umulig å følge en prosedyre som med en ad hoc arbeidsgruppe i januar og en bestandsvurdering i slutten av april anbefaler ICES at innsatsen i fisket reduseres med mer enn 60% i forhold til 2004. En reduksjon på 60% tilsvarer et fangstnivå i 2005 på 200 000 tonn. Havforskningsinstituttet kan imidlertid ikke slutte seg til dette rådet både siden bestanden er svak og at det knytter seg stor usikkerhet til slike fangstberegninger. Det er åpenbart at hvis 2004 årsklassen er like svak som 2002 årsklassen så er det overhodet intet grunnlag for et tobisfiskeri i Nordsjøen neste år. Dersom ikke opplegget med ad hoc arbeidsgruppe og kontinuerlig overvåkning av bestanden kan gjennomføres, bør det ikke fiskes tobis i 2005. Det har vært en økende tendens til å beskatte tobis som 0- og 1-åring. Spesielt har 0-gruppe fisket av tobis i NØS vært økende over en årrekke. Ut fra føre-var hensyn mener Havforskningsinstituttet at tobis ikke bør beskattes som 0-gruppe. Det finnes ikke fiskeriuavhengige data for tobis som kan benyttes til å justere for effektivitetsøking i fiskeflåten. Dersom det har vært en betydelig økning i fangsteffektivitet, kan både gytebestand og rekruttering være overvurdert og situasjonen for tobis være enda dårligere enn ICES sine beregningene antyder. Havforskningsinstituttet finner det derfor påkrevd at det utvikles metodikk for fiskeriuavhengig måling av tobisbestanden. Både nasjonal og internasjonal innsats- og fangststatiksikk og må forbedres og ikke minst gjøres tilgjengelig for forskerne.
|
kontaktpersonerKnut Korsbrekke (norsk representant i ACFM), tlf. 55 23 86 38
|
