Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen

ICES- anbefalinger og kommentarer

Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen foregår på flere arter samtidig, hvor de forskjellige fiskeriene beskatter flere arter i forskjellig kombinasjoner. Forvaltningsrådene må derfor ta hensyn både til de enkelte bestanders tilstand og hvordan disse beskattes i de forskjellige fiskerier. Bestander i dårlig forfatning, og spesielt de som er utenfor sikre biologiske grenser, blir nødvendigvis hovedbekymringen i forvaltningen av blandingsfiskerier hvor disse bestandene er  målart eller bifangst.

Å gi råd i forbindelse med blandingsfiskerier er en totrinns prosedyre. Først må ICES på basis av bestandenes tilstand etablere beskatningsbegrensninger for hver art som samsvarer med føre-var tilnærmingen. Dernest må man identifisere hvilke hovedbegrensninger som må gjelde innen de forskjellige fiskeriene og ut fra denne analysen vurdere hvilke tilleggsbegrensninger som må gjelde. Igjen er det torsk som er mest førende i rådgivingen og status for torskebestanden kan summeres opp slik:

Rapporterte landinger av torsk var på 31 000 t i 2003. Man mistenker en betydelig underrapportering av torskefangster. Årets bestandsvurdering inkluderte en metode for å beregne uregistrerte fangster basert på observasjon av trender i tokt. Gytebestanden i 2004 har blitt beregnet til 46 000 t. Dette er på det samme nivå som året før. Rekrutteringen har vært under middels i alle år etter 1985 med unntak av 1996 årsklassen. Inntrykket av de aller siste årsklassene er at alle er svake. Bestandsvurderingen indikerer at fiskedødeligheten er på et høyt nivå. Ved å se bort fra uregistrerte uttak kan man få inntrykk av at fiskedødeligheten avtar raskt. Ved å inkludere uregistrert uttak får man kun en liten nedgang i siste års fiskedødelighet, noe som anses å være tilfelle. EU landene har nylig blitt enige om en gjenoppbyggingsplan for denne bestanden.

Forvaltningsråd for fisket etter bunnfisk i Nordsjøen, Skagerrak, og Den østlige engelske kanalen

ICES anbefaler at fisket etter bunnfiskarter i disse områdene forvaltes etter følgende regler som anvendes samtidig:
Fisket må foregå:

  • Uten bifangst eller utkast av torsk
  • Innenfor de biologiske grensene for alle andre bestander.
    Med mindre man finner måter å drive et blandingsfiske på som sikrer at alle bestander utnyttes i henhold til føre-var grensene, så bør fisket ikke tillates.

Reduksjon i fiskedødelighet har blitt tilrådd for de fleste bestander som er utenfor biologisk sikre grenser. Fiskedødeligheten er vanligvis høy, og den har som oftest nådd historisk høye verdier i de senere år. Dette er i seg selv et tegn på overkapasitet. Dette, sammen med at TAC ikke har bidratt til å redusere fiskedødeligheten får ICES til å gjenta at den påkrevde reduksjon i fiskedødelighet bare kan oppnås ved at en betydelig reduksjon i fiskeinnsatsen inkluderes i forvaltningen, og at det innføres effektive tiltak mot utkast. Det er påvist et utstrakt utkast i de fleste fiskerier etter rundfisk, flatfisk og kreps i Nordsjøen. Dette utkastet består hovedsakelig av ung fisk. Dette resulterer i tap av mulig utbytte, og for nedfiskede bestander er utkastet et stort hinder for gjenoppbygging.

HIs anbefalinger og kommentarer

HI støtter anbefalingen fra ICES. Rådet forutsetter et utkastforbud på torsk, og at det er fiskerikontroll på havet. Dersom man vil ha null fangst av torsk vil dette stoppe alt fiske etter bunnfisk, industrifisk, kreps og reke i Nordsjøen. Tiltak som kan minske bifangster av torsk er: rist i småmasket trål for å slippe ut stor torsk, maksimum tillatt andel torskeyngel i rekefangstene med stenging av områder ved for stor innblanding, og i tillegg vil det være aktuelt med områdestengning for fisket når det observeres torsk i området.