Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Høringsuttalelse 19. konsesjonsrunde


Havforskningsinstituttets vurdering og kommentar til utlysing av blokker  - 19. konsesjonsrunde

Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets blir bedt om å vurdere miljøaspektene samt instituttets ansvarsområde i forhold til de blokkene som er utlyst. Havforskningsinstituttet har gitt en uttalelse i saken tidligere i år som var unntatt offentlighet (vårt brev av 14.04.2005). Vår uttalelse nå inneholder samme argumensjon som tidligere, men er noe mer utfyllende på enkelte punkter.

Generelle kommentarer

Havforskningsinstituttet konstaterer at utlysningen av petroleumsproduksjonslisenser i 19. konsesjonsrunde vil bety økt olje- og gassvirksomhet i fiskerike områder utenfor Nord-Vestlandet, i Norskehavet og i Barentshavet. Havforskningsinstituttet har drevet omfattende miljø- og ressursundersøkelser i disse områdene i lange tider. De siste 50 år har våre undersøkelser hatt karakter av systematiske, gjenntagende undersøkelser slik at vi i dag besitter en større database med lange tidsserier over havmiljø- og ressursutviklingen i Norskehavet og i Barentshavet. Vi arbeider hele tiden for å videreutvikle vår spisskompetanse på havmiljø og levende marine ressurser gjennom en betydelig forskningsaktivitet som drives både eksperimentelt og i felt. Ut fra vår kunnskap om havmiljøet og de betydelige fiskeressursene som finnes i områdene som nå er lyst ut, mener vi det generelt er viktig at ny petroleumsaktivitet blir pålagt utøvet med teknologi som gjør at belastningene på havmiljøet minimaliseres. Vi er derfor tilfreds med betingelsene som signaliseres i pkt 4b) om spesiell hensyntaken til miljø og fiskeressurser, og som er utdypet mer spesifikt for noen av blokkene som utlyses. Spesielt merker vi oss at det som en generell regel skal være null utslipp av miljøfarlige komponenter til sjø. Vi merker oss også at produsert vann skal unngåes ved injisering eller annen teknologi, og at under normale operasjoner kan maksium 5 % renset produsert vann slippes ut. Likeledes konstaterer vi at borekaks og boreveske skal reinjiseres eller bringes til land, og at bare borekaks fra topphullet normalt kan slippes ut. For blokkene i området 6204, 6205 6305, 6406 som ligger utenfor Nord-Vestlandet er det pålagt særlige betingelser med hensyn til havmiljø og fiskeri.

Barentshavet

Alle blokkene som foreslås lyst ut ligger i egg- og larveområder til viktige fiskeressurser som torsk, sild, hyse, sei, lodde, blåkveite m.fl. Larvene finnes i dette området i perioden april til august, men med en hovedvekt i 2. kvartal.

Under forutsetningen om 0-utslipp, har vi likevel ingen innvendinger mot at det tildeles petroleumsproduksjonslisenser i de foreslåtte blokkene, men vi forutsetter at enhver aktivitet medfører en forutgående kartlegging og senere overvåkning av naturressursene i utbyggings- og driftsfasen. Selv om blokkene som lyses ut ligger i egg- og larveområder, er de utenfor de viktigste gytefeltene til de store fiskebestandene i Barentshavet, og forekomstene av egg- og larver i området er såpass spredt at et uhellsutslipp bare vil ramme deler av forekomstene. Større fisk vil kunne trekke unna et uhellsutslipp. Basert på denne argumentasjonen har Havforskningsinstituttet tidligere uttalt at under forutsetning om null fysisk utslipp fra petroleumsvirksomheten så har vi ingen innvendinger mot slik virksomhet i de åpne, isfrie områdene i Barentshavet som er omtalt i Sameksistensrapporten.

For petroleumsvirksomheten i Barentshavet er det gitt forskjellige ”borevinduer” med hensyn til tidspunkt der det kan oppstå konflikt med forekomst av biologiske ressurser. Vi vil foreslå at det i forbindelse med denne utlysningen foretas en gjennomgang av borebegrensningene slik at disse blir mer ensartet og i samsvar med faktiske forekomster av sårbare ressurser.
Generelt har vi for liten kunnskap om forekomsten av sårbare habitater og bunnfauna i Barentshavet. I våre nyetablerte økosystemtokter i Barentshavet har vi lagt inn kartlegging av bunnhabitater/bunnfauna, men dette er ennå i sin spede begynnelse. Havforskningsinstituttet gjennomførte i andre kvartal i år et tokt for grovkartlegging av bunnfauna (bl.a. av koraller og andre sårbare bunnhabitater) i områder som omfatter blokkene i 7123/4, 7124/5, 7124/6 , 7125/4, 7125/5 og 7220/1, 7220/2, 7220/4, 7220/5. Vi forutsetter at konsesjonsinnehaverne har plikt til å kartlegge f.eks. forekomst av korallrev i detalj i områder hvor det planlegges installasjoner, og at tolkningen av slik kartlegging gjøres i samarbeid med Havforskningsinstituttet for å vurdere konsekvensene av slik virksomhet.

Norskehavet

For petroleumsvirksomhet i Norskehavet gjelder ikke de samme strenge krav til utslipp som de som er gjort gjeldende for Barentshavet. Havforskningsinstituttet er imidlertid av den mening at det ved virksomhet og utbygging på nye felt bør vurderes innføring av de samme strenge operasjonelle krav som er gjort gjeldende for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Selv om det statistisk sett er liten sannsynlighet for at det skal kunne skje et uhell med store utslipp av olje, så er mulighetene til stede for å kunne skade betydelige deler av en årsklasse av den aktuelle arten dersom et uhell skulle inntreffe. Sokkelområdene fra Stad og nordover er av helt vesentlig betydning som gyteområder for noen av de viktigste fiskeslagene i Nordøst-Atlanteren (se Fig. 1, 2). Dette er arter som ikke bare Norge høster av, men hvor også andre nasjoner har betydelige interesser. Aktiviteter på norsk sokkel som for eksempel kan skade fiskebestander som nordøstarktisk torsk og sild, der Norge, Russland og andre nasjoner er hovedinteressentene med hensyn til en bærekraftig høsting, har derfor også et vesentlig internasjonalt aspekt.

Noen av blokkene som foreslås utlyst ligger spesielt nær kysten hvor vi finner kjerneområdene av gytefelter blant annet for NVG-sild. Disse områdene er blant de mest produktive og økologisk viktigste områdene langs norskekysten. Silda gyter på bunnen og krever spesielle bunnsubstrat, noe som gjør at gyteområdene har begrenset utbredelse. Petroleumsvirksomhet i eller i nærheten av slike gyteområder kan derfor få spesielt negative effekter på en av våre aller viktigste fiskebestander. Det er spesielt perioden februar til mai som er sårbar, fra eggene legges på bunnen til de er klekket og larvene har drevet ut av området. Fig. 1 og 2 viser at gytingen av sild foregår over et betydelig område utenfor kysten av Møre i området hvor blokkene 6204/6, 6204/8, 6204/10 og 6205/3 ligger, videre nordover utenfor Trøndelag, Nordland og vest av Lofoten.
Fiskeegg og –larver driver nordover til oppvekstområdene og er konsentrert i tid og rom på en slik måte at gyteproduktene er spesielt sårbare for ytre påvirkninger som for eksempel et oljeutslipp eller de kontinuerlige produksjonsutslippene som skjer på norsk sokkel. Petroleumsaktiviteten øker på norsk sokkel, spesielt i områdene fra Stad og nordover, og Havforskningsinstituttet anmoder derfor om at det utvises spesiell aktsomhet ved vurderingen av åpning av nye petroleumsområder i dette området.

Det er spesielt de områdene som ligger nærmest land, dvs. forslaget om utlysning av blokkene i 6204/6, 6204/8 6204/10 og 6205/3 som særlig kan komme i konflikt med sildas gyteområder. Vi tilrår derfor at det ikke tildeles petroleumsproduksjonslinsenser i områdene 6204 og 6205.
På sokkelområdene i Norskehavet ned til 500 m dyp finnes noen av verdens største dypvannskorallrev. Tre av disse er allerede vernet mot bunntråling. Det kan finnes ytterligere korallrev som ennå ikke er kartlagt. Før det iverksettes prøveboring i disse områdene, bør eventuelle korallforekomster kartlegges nøye. Dette gjelder særlig i blokken 6305/6 (se tabellen nedenfor). For blokkene i området 6204 og 6205 anbefaler vi at det ikke tildeles petroleumsproduksjonslisenser (se argumentasjon s. 2), og i disse blokkene er det i tillegg dokumentert tildels betydelige korallforekomster.

I den senere tid er det påvist helt spesielle dypvannsøkosystemer, gjerne i tilknytning til metangassutslipp på havbunnen. Vi har mangelfull kunnskap om hvor slike finnes. Disse økosystemene er av stor vitenskapelig interesse på grunn av sin spesielle bakterieflora og bunnfauna. Det er derfor viktig at slike naturtyper kartlegges og forvaltes.