I forbindelse med prosjektet ” Fullskala oppdrett av genetisk merket torsk - Registrering av rømming og gyting i merd i Florø og Gulen” gjennomføres det omfattende feltaktivitet i utvalgte områder i Hordaland og Sogn og Fjordane. Undersøkelsene har holdt på siden 2006 i Hordaland og siden 2007 i Sogn og Fjordane. Våren 2010 ble en rekke gytefelt for torsk undersøkt på et tokt med F/F GM Dannevig i perioden 21.02 til 11.03.

The objectives of this survey were to map the distribution of herring larvae and other fish larvae on the Norwegian shelf and to collect data on hydrography, nutrients, chlorophyll and zooplankton. The data are used to calculate an index of the abundance of herring larvae which is used by the ICES Working Group on Widely Distributed Species (WGWIDE ) in the assessment of Norwegian spring spawning herring. The index is used as tuning index for the size of the spawning stock and is part of a time series which started in 1981. An additional objective of the survey was to undertake process studies on herring larvae to map the small scale overlap between the larvae and their prey and predators using the MESSOR (towed Optical counter and plankton sampling) system and macroplankton trawl in selected areas.

Toktets formål var levendefangst av 15 grønlandssel langs iskanten i det vestlige Barentshav for påmontering av satellittsendere. Det ble imidlertid ikke fanget noen sel i løpet av toktet. Det ble observert få sel i området, og disse var samlet på tynn og oppbrutt is som ikke var egnet for fangst. I tidligere år har det vært observert vøer på tusenvis av sel i dette området. Lite is og is av dårlig beskaffenhet for selene er en sannsynlig årsak til at det i år var lite sel i dette området.

Formålet med toktet var å teste ut ”falske kiser” som metode for prøvetaking i not i tidlig snurpefase.

Havforskningsinstituttet gjennomførte i perioden 30.juni – 18.juli 2010 et seltokt til Vesterisen med forskningsfartøyet ”Jan Mayen”. Toktets primære mål var å avklare hvorfor rekrutteringen til bestanden av klappmyss i området er så svak. Det ble tatt en rekke biologiske og veterinærmedisinske prøver fra 151 avlivede klappmyss i alle aldersgruppe. Innsamlet materiale, som vil bli sammenlignet med tilgjengelig historisk materiale, fokuserer særlig på bestandens reproduksjonsevne, men inkluderer også data vedrørende miljøgiftbelastning, fødevaner og generell helsetilstand hos dyrene. I tillegg samles knokler for studier av selenes beinstruktur. Det ble også samlet prøver fra 20 grønlandssel og en storkobbe. Sammen med instituttets egne selforskere deltok også forskere fra Norges Veterinærhøgskole og Københavns Universitet.