Hopp til hovedteksten

Rapporter - 2017

Seleksjon i leppefiskredskap (Rapport fra Havforskningen nr. 2-2017)

Rapport fra forsøk utført i 2016 (FHF-prosjekt # 901253): All høsting og annen utnyttelse av viltlevende marine ressursar skal skje så skånsomt som muglig (havressursloven §16). I fisket etter leppefisk med teiner og ruser tas det en betydelig andel undermåls fisk (Jørgensen og Løkkeborg, 2012; Jørgensen og Palm, 2014). Bidødelighet forårsaket av håndtering av fisken når redskapen trekkes og mulig predasjon ved gjenutsetting (f.eks. fra sjøfugl) tilsier at undermåls leppefisk i størst mulig grad bør sorteres ut på fiskedypet vha. rømningshull eller andre innretninger.

Last ned:

DNA damage and health effects in juvenile haddock exposed to sediment or produced water associated PAHs (Rapport fra Havforskningen nr. 3-2017)

Tilstandsundersøkelsene i Nordsjøen har det siste tiår vist gentoksiske effekter (DNA addukter) i fisk samlet inn i områder med offshore olje- og gassvirksomhet. Kilden og identiteten til de gentoksiske forbindelsene har hittil ikke blitt identifisert. Målsetningen for prosjektet har vært å studere dannelsen av DNA-skade i hyse som utsettes for ulike petrogene eller pyrogene polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Målet har vært å identifisere kildene til forurensningen som medfører DNA-addukter observert i hyse fanget rundt oljefeltene i Nordsjøen.

Last ned:

Meldinger om blåskjell som er forsvunnet – oppsummering for 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 4-2017)

I løpet av de siste årene har Havforskningsinstituttet mottatt et økende antall meldinger fra publikum om at blåskjell er blitt borte fra steder hvor de vanligvis sanker skjell. I denne rapporten har vi sammenstilt innmeldte observasjoner for 2016. Målet med rapporten er å undersøke om det er fellestrekk mellom de ulike lokaliteter som kan forklare hvorfor blåskjellene er blitt borte.
Last ned:

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 5-2017)

Hensikten med disse undersøkelsene er å skaffe data om eggproduksjon og rekruttering av umoden torsk i områder som kan tenkes bli påvirket av oppdrettsanlegg. Undersøkelsene er en delstudie av prosjektet ICOD som også inkluderer andre delstudier som akustisk merking av torsk for å studere atferd på gytegrunnene, bunnundersøkelser for å evaluere organisk belastning i gyte- og oppvekstområdet, og modellering for å vurdere egg- og larvedrift. Rapporten viser data fra egg- og yngeltoktene som ble gjennomført i 2016. 

Last ned:

Beste praksis for slipping fra not - Utvikling av standard slippemetode for makrell og sild i fiske med not (Rapport fra Havforskningen nr. 6-2017)

En ny slippemetode er testet ut på fire tokt i 2015 og fire i 2016 om bord på kystnotfartøyet «Sjarmør» og ringnotfartøyet «Fiskebas». Forsøkene viste at denne riggingen var
funksjonell og enkel å håndtere under slipping. Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av utslippsåpningen. (Faglig sluttrapport for FHF-prosjekt 900999 av Aud Vold mfl.)
Last ned:

Varmebehandling av laks i forbindelse med avlusing (Rapport fra Havforskningen nr. 7-2017)

Rapporten beskriver et forsøk der laks utsettes for oppvarmet vann i 30 sekunder, for deretter å restitueres i normaltemperatur i 14 dager. Hensikten med forsøket er å undersøke effekten selve varmebehandlingen har på fiskens velferd. 

Last ned:

Forsøksfiske for selektiv fangst av berggylt (Rapport fra Havforskningen nr. 8-2017)

Villfanget leppefisk brukes som rensefisk mot lakselus i oppdrett. Det er satt åpningsdatoer for fisket for å sikre at hovedgytingen er over før fisket starter. Et nytt konsept med større rister i enden av teiner og ruser som utnytter fluktreaksjonen til leppefisk under trekking, ble testet i et forsøksfiske i juni 2016.

Last ned:

Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april og mai 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 9-2017)

I 2016 gjennomførte vi fire tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn. Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi.

Last ned: