Hopp til hovedteksten

Rapporter - 2013

Flubenzuroner i fiskeoppdrett (rapport fra Havforskningen nr. 2 - 2013)

Flubenzuroner i fiskeoppdrett - miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk

Last ned:

Alder og vekst hos de ulike artene av leppefisk i utbredelsesområdet (Rapport fra Havforskningen nr. 3 - 2013)

De ulike leppefiskartene har forskjellige livshistorier. Bergnebb vokser seint, men ganske jevnt gjennom livet. De vil ha en alder på 4-5 år før de når fangbar størrelse på 11 cm som var minstestørrelsen i 2012. Grønngylt vokser raskt til å begynne med, men veksten flater ut senere i livet. Grønngylt har stor variasjon i vekst mellom individer, og en kan finne 2-åringer som er 6 cm og som er 16 cm i samme område.

Last ned:

IMR ecosystem activity in the Arctic Ocean (IMR report no. 4 - 2013)

The Arctic Ocean is experiencing major transformations. The ongoing changes in the Arctic sea ice extent have already opened up large areas in the waters under Norwegian jurisdiction in the Arctic, enabling an increasing human presence and activity. These developments put pressures on Arctic Ocean ecosystems, and new challenges for their sustainable management arise (AC, 2004). The reduction in extent, thickness and age of the Arctic Ocean sea ice is a visible sign of climate change. The direction of change has been predicted by global models, but the speed of change has been underestimated (AC, 2011). The area in the Arctic Ocean covered by ice reached an all-time low in September 2012 (3.6 million km2).

Last ned:

Lofotteina: uttesting for bruk i kystfiske (Rapport fra Havforskningen nr 5 - 2013)

Teine har flere egenskaper som er gunstige i forhold til minimal bunnpåvirkning, lavt oljeforbruk og høy kvalitet på fangsten. Per i dag er imidlertid effektiviteten for lav, og dette er det viktigste hinder for lønnsomhet og økt anvendelse av teiner.

Last ned:

Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway (Rapport fra Havforskningen nr. 6-2013)

The Norwegian Veterinary Institute (NVI) and the Institute of Marine Research (IMR) were in 2012 commissioned by the Norwegian Food Safety Authority to carry out a health monitoring of anadromous salmonids in Norway (salmon, Salmo salar, and sea trout , Salmo trutta). IMR was given responsibility for the seawater phase whereas NVI was given responsibility for the freshwater phase (returning brood fish). (OBS: kun engelsk)

Last ned:

Overlevelse hos leppefisk - effekt av redskap og ståtid (Rapport fra Havforskningen nr. 7-2013)

Villfanget leppefisk brukes som lusespisere i oppdrettsnæringen, hvor de slippes ut i merdene sammen med laksen. Leppefiskens overlevelse i merdene kan påvirkes av en rekke forhold, som f.eks. temperatur, modningsstatus (sesong), fysiologiske tilstand (helsetilstand), ståtid, håndtering, fysisk skade (skjelltap) og oppbevaring (tetthet). Disse forholdene er her forsøkt belyst.

Last ned:

Studies of Antarctic krill, krill predators and trawl gear, at South Orkney Islands, 2013 (IMR report no. 8 - 2013)

This project is intended to build time series of E. superba abundance and demography patterns related to hydrography and abundance and distribution patterns of E. superba predators, in the South Orkney Islands area. The report describes preliminary results from the third cruise conducted during this project by using a commercial fishing vessel as research platform.

Last ned:

Antarctic krill and apex predators in the South Orkney Islands area 2012 (Rapport fra Havforskningen nr. 9 2013)

The fishing operations for Antarctic krill (Euphausia superba) are concentrated within CCAMLR (Commission on the Conservation of Antarctic Marine Living resources) subareas 48.1, 48.2 and 48.3 in the Southern Ocean. Krill are abundant in this region, but available data sources for use in scientific advisory to the fisheries management are scarce.

Surveyed with the commercial fishing vessel Juvel.

Last ned:

Prøvetaking i notfiske etter sild, makrell og lodde (Rapport fra Havforskningen nr. 10 - 2013)

Denne rapporten gir et kort resymé av forsøk og resultater fra forsøk i 2010, samt mer utfyllende beskrivelse av utstyr og metodikk utprøvd i 2011og dels 2012. I delen som omhandler diskusjon og konklusjon gis en endelig vurdering av mulighetene til å bruke faste installerte prøvetakingsanordninger i not, og hvor sikre disse er med hensyn til å gi et rett bilde av størrelsessammensetning og kvalitet av fisken i nota i et tidlig stadium av notkastet.

Last ned:

Genome sequencing Part 1 (IMR report no. 11 - 2013)

Copepods comprise the largest animal marine biomass, but they have been poorly studied by molecular tools, and no genome has so far been sequenced. Copepods are common as parasites on fishes, and the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) is the most important species in terms of economical significance. Due to emerging resistance development, new tools (vaccine and new drugs) for lice control is needed. One of the factors limiting research supporting development of new treatments has been the lack of a complete genome sequence. Consequently a joint effort to sequence the salmon louse genome was embarked.

Last ned:

Fiskeatferd, sanseapparat og egenskaper ved agnet (Rapport fra Havforskningen nr. 12 - 2013)

Kunnskapsbasis for utvikling av alternative lineagn: fiskeatferd, sanseapparat og egenskaper ved agnet:
Kunnskap om fiskens atferd når den søker etter mat er avgjørende for arbeid som skal forbedre linefisket og ikke minst for utviklingen av nye agntyper. Dette er en oversikt over det vi vet om hvordan fisk får teften av og oppsporer matluktkilder. Oversikten fokuserer på fiskens sanseapparat og på faktorer som påvirker beiteatferd. Studier som er utført for å identifisere de luktstoffene som tiltrekker matsøkende fisk og for å utvikle alternative lineagn, blir presentert. Oversikten viser at det er gjort få studier med utvikling av agn som mål.

Last ned:

Slakting av oppdrettsfisk (Rapport fra Havforskningen nr. 15 - 2013)

Svar på spørsmål fra mattilsynet knyttet til fiskevelferd i slakteprossessen.

Last ned:

BarEcoRe: Barents Sea Ecosystem resilience under global environmental change (Rapport fra Havforskningen nr, 16 - 2013)

BarEcoRe, (Barents Sea Ecosystem Resilience under global environmental change) was conducted to investigate how the Barents Sea ecosystem can respond to anticipated changes in climate or human pressures.These investigations reveal how the Barents Sea ecosystem has responded to such perturbations in the past an  what can make it more resilient to perturbations in the future.

Last ned:

MENTOR (NRC project no: 190467) Mitigating the effects of escaped farmed Atlantic salmon (Rapport fra Havforskningen nr. 18 - 2013)

Combining single nucleotide polymorphisms, lipid acid profiling, and statistical methods to trace escaped salmon back to origin
Last ned:

Midtevaluering laksefjorder 2013 (Rapport fra Havforskningen nr. 19 2013)

Effekten av nasjonale laksefjorder på risikoen for lakselusinfeksjon hos vill laksefisk langs norskekysten. Midtevaluering av ordningen med nasjonale laksefjorder

Last ned:

Teknologiutvikling for fangst, føring og håndtering av levende villfanget torsk (Rapport fra Havforskningen nr, 20 - 2013)

Hovedmålet med prosjektet var å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for at fangstbasert akva-kultur (FBA) kan videreutvikles som en bærekraftig næring. Prosjektet har hatt fire arbeids-pakker.

Last ned:

Kan førerløse fly brukes ved seltellinger? (Rapport fra Havforskningen nr. 21 2013)

Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva har i vår diskutert med forskere på NORUT om førerløse fly (droner) kunne være mulige redskaper til bruk ved observasjoner og telling av sjøpattedyr. I særlig grad om slikt verktøy kunne brukes ved tellinger av sel.

Last ned:

Undersøkelse av maskeåpning og smoltstørrelse (Rapport fra Havforskningen nr. 22–2013)

Laksesmolt er spesielt utsatt for rømning ved utsett i merd. For liten laksesmolt i forhold til valgt maskeåpning kan føre til rømning og skader på fisken. Om en fisk skal klare å rømme eller ikke, er bestemt av maskeåpning og omkretsen til fisken. I denne undersøkelsen har vi studert hvor stor fisk (største fisk) som kan rømme ved bruk av ulik maskeåpning på not, og størrelse (største fisk) på fisk som ble skadet i forbindelse med ulike maskeåpninger.

Last ned:

Rømt laks i gyteområder og genetiske effekter (Rapport fra Havforskningen nr. 23 - 2013)

Denne rapporten er et svar på en bestilling fra Fiskeri- og kystdepartementet vedrørende en vurdering av sammenhengen mellom observert andel rømt laks i gytepopulasjon og genetisk påvirkning i etterfølgende generasjon.

Last ned:

Agnforbruket i det norske linefisket (Rapport fra Havforskningen nr. 24 - 2013)

En analyse av årsakene til variasjonen i anvendelsen av de ulike agntypene.

Last ned:

Ny flåsnurpe for ringnotflåten (rapport fra Havforskningen nr. 25 - 2013)

Forsøk med forskjellige utforminger og rigginger av flåsnurpe for ringnot

Last ned:

Undersøkelser av C-felt for tarehøsting (Rapport fra Havforskningen nr. 26 - 2013)

Undersøkelser av C-felt for tarehøsting i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i 2013.

Last ned:

Undersøkelser av organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området 2012 (Rapport fra Havforskningen nr. 27 2013)

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH og THC) og bromerte flammehemmere av type PBDE i sedimentkjerner fra 20 lokaliteter i MAREANO-området, innsamlet i 2012 i Nordland VI og på Mørebankene.

Last ned:

A monitoring strategy for the Barents Sea (Rapport fra Havforskningen nr. 28 - 2013)

The present report is partly the results of work at IMR, partly of discussions with our main cooperative institute, PINRO. While some of the recommendations are definite, work is still ongoing regarding how the present monitoring system should be further developed to secure a timely and effective monitoring of the Barents Sea ecosystem in the various seasons. This work cannot be done by one of the cooperating institutes alone, but further discussion regarding how the present four surveys during autumn-winter could be combined into two joint surveys will take place during January 2014.

Last ned:

Redskapsforskjeller ved fiske etter nordøstarktisk torsk (Rapport fra Havforskningen nr. 29 - 2013)

Redskapsforskjeller ved fiske etter nordøstarktisk torsk (skrei) under gytesesongen i Lofoten med spesiell fokus på snurrevad – basert på Havforskningsinstituttets database for årene 1946–2009.

Rapporten oppsummerer resultat fra prosjektet "Forskning på snurrevadens innvirkning på skreiens (nordøstarktisk torsk) gytevandring og gyteprosess i Lofoten" delfinansiert av Landsdelutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (delprosjekt nr. 07 av tilsagn 60/10001).

Last ned:

Simulating spreading of salmon lice with Ladim (Rapport fra Havforskningen nr. 31 - 2013)

When creating a salmon farm, knowing where salmon lice can spread from that location is of interest. Using ladim (Lagrangian Advection and Diffusion Model) one can get an estimate of this, but the question remains of how a simulation should be done, to get a general spreading field. Specifically, for how long a period should the simulation run. As the regional distribution could depend on the length of the simulations, a period should be found so that the distribution doesn’t change significantly for longer simulations, the hope being that this would capture the general variability around the site.

Last ned:

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner (Rapport fra Havforskningen nr. 33 - 2013)

Tokt utført i Juni og August 2013

Prosjekt nummer 13723-03

Last ned:

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 (Rapport fra Havforskningen nr. 32-2013)

Sluttrapport til Mattilsynet av Pål Arne Bjørn m.fl.:

Resultatene indikerer at infeksjonspresset fra lakselus våren og forsommeren 2013 har vært lavere enn de siste årene i Ryfylke, Hardangerfjordsystemet og Sognefjordsystemet.
Dataene indikerer også at mesteparten av laksesmolten kan ha kommet seg ut av fjordene på Vestlandet uten mye lus.

Last ned:

HI-rapp_34-2013_stillehavsosters_til_web.pdf

Stillehavsøsters er en fremmed art som har etablert seg i våre farvann de siste årene og som har vist en urovekkende rask økning i antall og utbredelse. Den er vurdert som en høyrisikoart i Norge (svartelistet) (SE=svært høy risiko, Artsdatabanken 2012) og ansett for å være en trussel mot stedegne arter. Dette prosjektet studerer vekst, fortetning og vinteroverlevelse hos stillehavsøsters basert på feltundersøkelser på fem lokaliteter, 3 i Vestfold og 2 i Aust-Agder.

Last ned: